Det var i sitt barndoms Brasil at Sebastião Salgado fikk oppleve det vanvittige mylderet av mennesker på jobb i en gullgruve. Tusener på tusener av menn som gravde og kravlet og svettet om hverandre, som slaver. Men de var der av egen fri vilje. Drevet av jakten på skatten, gullet, mulighetene. Det er disse menneskene som er jordens salt, tenkte han.
Så forlot han Amerika med sine unge kone for å jobbe som nyutdannet økonom i London og senere Paris. Men snart var det konas fotografiapparat som sto høyest i kurs, og med støtte fra henne, utdannet han seg til fotograf. Sammen igangsatte de fotoprosjekter som skulle føre til at Sebastião tilbrakte måneder og år ute i verden, og bevitnet – og dokumenterte - noen av de største begivenhetene i vår tidsalder; internasjonale konflikter, masseflukt, sult, folkemord. Overlevelse og hverdag. Hjemme i Paris ventet kona og to sønner, i tålmodig og trofast visshet om at farens dokumentering av disse menneskenes liv ga ham rett til å sette arbeidet foran samværet med dem.
Mens Sebastião dokumenterte liv i hele verden, forsvant vegetasjonen rundt gården han vokste opp på i Brasil. Faren blir hjelpeløst vitne til at planter og trær dør, og livsgrunnlaget med dem. Nok en gang er det Sebastiãos kone Lélia som presenterer løsningen: de må plante trærne på nytt. Siden 1990 har ekteparet plantet flere millioner trær og omgjort området i hjemstaten Minas Gervais til et naturreservat gjennom institusjonen Terra, som jobber med skogplanting og utdanning innen naturvern.
Siden han startet dette arbeidet, har temaet for Sebastiãos bilder gått fra menneskene til naturen de lever i, og han reiser nå til planetens mest avsideliggende og øde steder, på jakt etter dyr og natur og landskap i et fotografisk kjempeprosjekt som skal avdekke vår planets skjønnhet. Men brasilianeren har ikke vendt seg helt vekk fra sitt sosiale engasjement. Han er stadig å høre på arrangementer som Verdens sosiale forum og har siden 2001 vært goodwillambassadør for FNs barneorganisasjon Unicef.
Filmen Jordens salt er en reise i Sebastião Salgados fotoprosjekter gjennom de siste 40 årene, utført på egenhånd eller på oppdrag for internasjonale aktører som Verdensbanken. Han ledsager oss gjennom alt han har opplevd og alle han har møtt, illustrert av fantastisk vakre, nesten uvirkelige fotografier. Filmen var nominert til Oscar i år, i klassen Beste dokumentar og har høstet stor oppmerksomhet og flere priser ved ulike filmfestivaler internasjonalt, deriblant Publikumsprisen under den siste filmfestivalen i Tromsø.
Regissør er filmskaper Wim Wenders, kjent fra filmer som Paris, Texas og Buena Vista Social Club, som også har en rekke fotoprosjekter på sin merittliste. Sammen med Salgados egen sønn, Juliano, inviteres vi med på en livsreise der selve reisen er viktigere enn den reisende selv. Som har blitt en sånn film som får deg til å vende blikket litt innover og kvalitetssjekke hva du selv benytter livet ditt til. På den gode og inspirerende måten.
Signe Prøis er frilansjournalist med base i Uruguay
