Det var en viktig seier i 2014 at Stortinget gikk imot Regjeringens forslag om å legge Etikkrådet til Norges Bank. Sivilsamfunnets innsats var avgjørende. Norge har også etter hvert gått med på at OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper gjelder for minoritetseiere og for statlig investeringsfond, på lik linje med private. Dette har ikke vært udelt populært, hverken hos toppbyråkrater, hos den blå-blå regjeringen, og neppe hos ledende Arbeiderparti-folk heller. Prinsippet ble først anerkjent gjennom ForUMs klagesak fra 2012 mot Norges Bank Investment Management, i det norske OECD-kontaktpunktet.
At toppbyråkrater og den til enhver tid sittende regjering tidvis opplever sivilsamfunnsaktører som kjører slike saker som brysomme, er naturlig. Vi skal være det; det er en del av den politiske arbeidsdelingen. På den måten eltes de politiske meningene, de «heves» til et høyere nivå og kommer ut som spiselige for større deler av befolkningen.
Positive vibrasjoner
Men ikke alle prosesser og tema behøver å være vanskelige. I ForUMs post-2015-arbeid er det blitt opprettet en svært god dialog med norske myndigheter, både i forbindelse med FNs nye bærekraftsmål og med Finansiering for utvikling. ForUM har hatt faste møter med Utenriksdepartementet i forkant av hvert internasjonale forhandlingsmøte. Likeledes har ForUM jobbet tett med norske forhandlere og politisk ledelse i arbeidet med FNs klimaforhandlinger. Det gjør Norges nasjonale posisjoner bedre og mer legitime.
Den nye internasjonale våpenhandelsavtalen (ATT) trådte i kraft julaften 2014 etter at 130 land hadde signert og 61 stater (inkl. Norge) hadde ratifisert avtalen. Dette er resultatet av mer enn et tiår med global kampanjevirksomhet. Nå er det viktig å jobbe for en streng implementering av avtalen. I årets stortingsmelding om eksport av forsvarsmateriell fra Norge kom det frem at Regjeringen har besluttet å inkludere enkelte forbud og føringer som følger av den internasjonale våpenhandelsavtalen. Dette er positivt. Igjen et godt eksempel på at den omtalte eltingen av posisjoner og standpunkt blir bedre når vi er flere om arbeidet.
Et historisk veiskille
Nylig ble de såkalte ‘planetary boundaries – planetens sikkerhetssoner – oppdatert, nettopp offentliggjort i magasinet Science. Begrepet, introdusert i 2009, tar for seg ni kategorier som vi er avhengige av for å overleve og blomstre. Den gang var tre av disse overskredet. I Science sin oppdatering er nå fire overskredet; klima, utnyttelsen av landjorda, økosystemenes helhet, samt fosfor- og nitrogenbalansen.
Det er mot dette bakteppet at organisasjonsfellesskapet ForUM for Utvikling og Miljø agerer. Nettverket av nesten 50 norske organisasjoner gir sitt bidrag til fortolkningen av en bærekraftig verden. Bærekraftig utvikling er vanskelig å operasjonalisere og det finnes ikke noe fasitsvar, men det er et felles ansvar å forsøke.
ForUM ble formelt opprettet i 1993, og erstattet da Felleskampanjen for jordas miljø og utvikling, som hadde jobbet frem mot FN-toppmøtet om bærekraftig utvikling i Rio de Janeiro i 1992. I det nye verdensbildet som ble formet i Rio, gjennom grunnarbeidet presentert av Brundtlandkommisjonens rapport i 1987, bestemte en seg for et norsk fellesskap skulle legge til rette for felles politikkutvikling i internasjonale miljø- og utviklingsspørsmål.
Men nå vil AS Norge kutte i ForUMs bevilgninger, med over en million kroner i året. Er det lurt? Er det i den brundtlandske ånd? Er det en bærekraftig arv å promotere?
Arven må sikres
Bærekraftig utvikling er for viktig til at det offentlige skal sultefore viktige stemmer i sivilsamfunnet. Det er rett og slett ikke verdig den bærekraftige arven etter Brundtland: Kommisjonen og Rio-møtet tok sikte på at vi skulle få til mer enn bare fagre ord.
Medvirkning og demokrati er derfor avgjørende i den nye verden som ligger foran oss. Både i det lille og i det store. Personlig er jeg av den formening at et fellesskap som ForUM i fremtiden bør ha en egen budsjettlinje i statsbudsjettet, og ikke være del av Norad systemet.
Allerede under valgkampen 2013 kom det urovekkende meldinger fra den blå-blå blokken: De så seg ikke tjent med det de anser som radikale røster som får statlige overføringer, for så å kritisere makten. Men det er å misforstå den norske modellen. Til det er bærekraftig utvikling for vesentlig. Til det er det deltagende demokrati for viktig, uavhengig av hvor du hører hjemme på det politiske spekteret.
Det jeg lærte på statsvitenskap holder fortsatt mål. Arven etter Brundtland må ikke mørklegges. Hverken av blå eller rød farge.