I år ble Malawi rammet av den største flommen på 30 år, og over 600 000 personer i 17 distrikter har ifølge World Food Programme behov for matvarehjelp.
Samtidig er Malawi et av verdens mest fattige land. Resultatet av flommen koblet med kortere regntid enn normalt er at mange hundre tusen mistet sine hus og avlinger. Myndighetene spår en reduksjon på inntil 50 prosent i avlingene. I et land der 8 av 10 er avhengig av landbruket er dette svært dramatisk. I Malawi frykter man nå sultkatastrofe, og den kan komme allerede i sommer med mindre verdenssamfunnet reagerer raskt.
Forhindret
Dette er en naturkatastrofe hvis konsekvenser kunne ha vært forhindret. Flom og tørke kontrollerer vi ikke, men hvordan dette rammer kontrollerer vi. Men nok en gang vi er for sent ute. Nå er det bare til å reagere på hva som kommer til å skje. Det er allment kjent at å forebygge koster mindre enn å reparere.
Studier gjennomført av FAO viser et det koster opptil sju ganger så mye. Likevel har vi en tendens til å reagere først når krisen inntreffer, heller enn å forebygge krisen. Ikke bare er den måten å operere på lite effektivt, men det koster også svært mange liv. Men den utvikling vi ser i verden der klimaendringene fører til stadig mer ekstrem vær og hyppigere katastrofer må vi begynne å tenke og handle annerledes. Vi vet hva vi skal gjøre, vi vet hvordan vi skal gjøre det. Hva vi trenger er politisk vilje.
Bedre rustet
Over 800 millioner mennesker sulter i dag. Tre av fire av disse bor på landsbygda og er avhengig av landbruk for å overleve. Det er disse som rammes hardest av klimaendringene skapt av våre utslipp. Den mest kostnadseffektive bistanden er å bidra til at småskalabønder blir rustet til å takle klimaendringene på en effektiv måte.
Regjeringen har definert Malawi til å være et av fokuslandene for norsk bistand. Caritas håper dette vil tydelig reflekteres i regjeringens prioriteringer i bistanden for 2015, og at den forventede sultkatastrofen i dette klimautsatte landet i det sørlige Afrika blir avverget.