Er det for eksempel greit å støtte grupper som tøyer loven i sin politiske kamp? Bør Norge ta side i andre lands interne konflikter om hva som er god og dårlig utvikling? Dette er noen av spørsmålene vi reiser i denne utgaven av Bistandsaktuelt.
I Guatemala har en konflikt rundt etableringen av en sementfabrikk ledet til steile motsetninger i lokalsamfunnet. Over 30 personer er drept, fabrikkens maskiner er sabotert og staten har erklært unntakstilstand. Hvem som står bak hvilke grusomheter er uklart, fabrikken og menneskerettighetsorganisasjonene skylder på hverandre.
Sementfabrikken mener organisasjoner oppildner lokalbefolkningen til motstand, og at de sprer usann informasjon om at fabrikken vil forurense området. Organisasjonene på sin side, hevder at fabrikken gjør alt de kan for å bli kvitt rettighetsforkjemperne så de kan ture frem som de vil. Flere av organisasjonene som er involvert mottar norske bistandsmidler, og Norge har i lang tid fått massiv kritikk for «å blande seg».
Den norske ambassaden mener den er utsatt for en svertekampanje. Ambassaden sier Norge forsvarer menneskerettigheter i et land hvor staten ikke klarer å etterleve disse.
Konflikter mellom lokalbefolkning, støttet av rettighetsgrupper, og maktgrupperinger finnes i mange av mottakerlandene for norsk bistand. Ofte er det betente konflikter rundt næringslivsprosjekter eller infrastrukturutbygging hvor storsamfunnets ønske om utvikling og modernisering står opp mot hensynet til lokalbefolkning og naturvern på den andre. Konfliktene er ofte uoversiktlige.
Å ha solidaritet med de svakeste er en god ryggmargsrefleks, men vi bør ikke være blåøyde i vår støtte til enhver rettighetsorganisasjon. Kanskje burde bistandsgivere oftere «holde fingrene fra fatet».