Norge har de siste årene utviklet et bredt utviklingssamarbeid med Myanmar, med innsats for demokrati og menneskerettigheter, miljø og klima, samt en aktiv rolle i den pågående fredsprosessen. I tillegg har utenriksminister Børge Brende lovet et taktskifte for norsk næringsliv i utviklingsøkonomier: Nå skal norske bedrifter gå hånd i hånd med bistanden. I Myanmar er selskaper som Telenor, Jotun og Statoil nå på full fart inn.
Mener alvor
Og mye tyder på at regjeringen mener alvor når de har valgt det tidligere militærdiktaturet som et av sine hovedsamarbeidsland: Under det offisielle statsbesøket til Myanmar i forrige uke ble Kong Harald og Dronning Sonja ledsaget av utenriksminister Børge Brende, næringsminister Monika Mæland, samt statssekretærer fra Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet. I tillegg var et stort antall norske bedrifter med i det norske entouraget.
– Myanmar var i mange år isolert. Landet er i dag inne i en viktig reformperiode, men er preget av stor fattigdom. Det er avgjørende at reformprosessen drives fremover og at den ikke stopper opp. Etter flere tiår med militærstyre er det store behov innen en rekke sektorer, og Myanmar ønsker samarbeid med oss innen områder der vi har spesiell kompetanse og relevante erfaringer, som naturressursforvaltning, energi og klima, miljø og utdanning, sier Børge Brende til Bistandsaktuelt.
Utenriksministeren mener Norge må ha en helhetlig tilnærming til innsatsen i Myanmar:
– Støtte til freds- og reformprosessen, mediestøtte og støtte til sivilt samfunn fortsetter å være bærebjelker for den norske engasjementet. I tillegg vil Norge utvide innsatsen på områder der Myanmar ønsker samarbeid og Norge har kompetanse, som energi og utdanning.
– I forslag til statsbudsjett for 2015 varsles det «et taktskifte for å fremme norske næringsinteresser» i utviklingsland. Hvorfor er dette avgjørende for å lykkes med fattigdomsbekjempelse i Myanmar?
Bidrar med ansvarlighet
– At norsk næringsliv er engasjert i Myanmar er positivt. Det norske næringslivsaktører bringer med seg av ansvarlige investeringer, arbeidsplasser, samfunnsansvar og skatteinntekter til staten er verdifulle bidrag til utviklingen av Myanmar. Vi har ikke sett noen land vokse seg varig ut av fattigdom uten at en har utviklet en robust middelklasse og en sterk privat sektor. Som i alle andre land skal selvfølgelig norsk næringsliv være klar over de utfordringene Myanmar står overfor, inkludert korrupsjon og barnearbeid.
– Telenor investerer seks milliarder kroner i Myanmar. Tror du selskapet kan bidra til økonomisk vekst og sosial utjevning?
– Norsk næringsliv foretar uavhengige beslutninger om engasjement og investeringer i utlandet. Dette gjelder også Telenors investering i Myanmar. Jeg tror uansett at selskapets engasjement er positivt både på kort og lengre sikt. Telenor bringer med seg arbeidsplasser og investerer i kritisk infrastruktur som er helt avgjørende for den videre utviklingen i landet.
Korrupsjon
– Myanmar er et land med enorme korrupsjonsutfordringer, flere kilder Bistandsaktuelt har snakket med mener korrupsjonen er et stort problem også i det offentlige, og at Telenor ikke kan være sikre på at deler av selskapets lisensavgift på 500 millioner USD ikke vil havne i lommene på enkeltpersoner i militæret eller deres nære forretningsforbindelser. Mener du Myanmar er «moden» for slike investeringer som Telenor her gjør?
– Myanmar står overfor enorme investeringer i infrastruktur fremover. Dette gjelder også mobiltelefoni. Vi vet fra eksempler i Afrika at mobiltelefoner kan være katalysatorer for endring. At Telenor har vunnet frem i Myanmar er bra både for Myanmar og for norsk næringsliv. Det er avgjørende at reformprosessen i Myanmar drives fremover og at kampen mot korrupsjon er en viktig del av dette. Det er i tillegg viktig for Myanmars videre utvikling at de nå klarer å håndtere utenlandske investeringer på en måte som bringer økonomisk vekst og utvikling for befolkningen som helhet.
Nedprioriterer demokrati?
– Flere Bistandsaktuelt har snakket med mener Norge nå har nedprioritert arbeidet med demokratifremme og menneskerettigheter i Myanmar. At Norge blander roller, som fredsnasjon og demokratiforkjemper på den ene siden og tilrettelegger for norsk næringsliv på den andre. Burmakomitéens leder refererer blant annet til et møte med Aung San Suu Kyi og sier at «det bør være et paradoks for Norge at hun mener den politikken Norge nå fører i Burma ikke leder mot et reelt demokrati». Han mener norske myndigheter i for stor grad har inngått partnerskap med Myanmars myndigheter på bekostning av de etniske gruppene. Hvordan skal Norge klare å balansere de ulike rollene i Myanmar?
- Les også: I Burma ligger djevelen i detaljene
– Jeg vil klart avvise at vi nedprioriterer vårt arbeid med fred og forsoning og demokratifremme. Det er simpelthen galt. Jeg kjenner meg heller ikke igjen i det referatet som gis av hvordan Aung San Suu Kyi vurderer Norges innsats. Jeg fikk et annet bilde da jeg møtte henne. Norge skal være en pådriver også for landets videre reformprosess, og jeg ser ikke noe motsetningsforhold mellom å være en aktør i fredsprosessen og stimulere til norske næringslivsinvesteringer. Myanmar trenger stabilitet, videre reformer og økonomisk utvikling. Dette er prosesser som må gå parallelt. Det er derfor positivt at også næringslivet engasjerer seg og bistår med å skape arbeidsplasser og bedre infrastruktur. Det er høyt prioritert av norske myndigheter å yte service og støtte til norsk næringsliv i utlandet. Dette gjelder også i Myanmar.
Ikke enig
– Men om Aung San Suu Kyi nå mener at norsk politikk ikke bidrar til et mer demokratisk Myanmar, og flere andre stemmer, for eksempel i de etniske gruppene, ikke lenger har tillitt til norsk Myanmar-politikk; er ikke det et problem for regjeringens ambisjoner om å fremme demokrati og fred i Myanmar?
– Jeg er ikke enig i disse påstandene og mener de gir et uriktig bilde av Norges rolle. Vi er svært tydelige i vår støtte til reformprosessen i Myanmar. Dette betyr å stille krav til regjeringen så vel til opposisjonen når det gjelder å drive reformprosessen fremover og finne de nødvendige kompromissene. Det er ikke noen tvil om at Myanmar har en lang vei å gå før landet er i mål med reformer jamfør sammensetningen av parlamentet og andre eksempler. Å klare å nå frem til en fredsavtale som inkluderer alle de etniske gruppene er noe Norge har vært, er, og vil være, en viktig pådriver for. Det er også et viktig mål for at Myanmar skal kunne utvikle seg både demokratisk og økonomisk. Norge fortsetter derfor vår innsats knyttet til fredsprosessen. Samtidig er det viktig å bidra til at den positive utviklingen fortsetter i områdene hvor våpenhvileavtaler allerede er oppnådd.
- Les også:- Norge er ikke Nord-Korea
– Ok. Da du var i Myanmar i forrige uke; hva gjorde du konkret for å berolige sivilsamfunnet ift denne skepsisen som har grodd frem?
En feilslutning
– Dette er en feilslutning. Det aller meste av de 230 millionene som Norge bruker i Myanmar i 2014 gis gjennom organisasjoner i sivilsamfunnet. Støtte til freds- og reformprosessen, mediestøtte og støtte til sivilt samfunn fortsetter å være bærebjelker for det norske engasjementet. Vår støtte til fredsprosessen har blant annet bidratt til at kritiske sivilsamfunnsorganisasjoner i eksil har kunnet reise tilbake og bidra i lokalsamfunnene. Og vår støtte bidrar nå til at disse organisasjonene får mulighet til å bli trukket med i fredsprosessen. Et godt eksempel er støtten til uavhengige organisasjoner via Den norske Burmakomitéen, som blant annet går til 88-generasjonen og menneskerettighetsmiljøer.
– Men har Norge i for stor grad «omfavnet» Myanmars sittende myndigheter, gitt det faktum at 25 prosent av setene i parlamentet fortsatt er besatt av militæret?
– Nei, det vil jeg bestemt avvise. Det er avgjørende at reformprosessen drives fremover og at den ikke stopper opp; dette inkluderer målet om at alle parlamentsmedlemmer skal være folkevalgte. Norge vil være en aktiv pådriver her, og valget neste år blir en viktig milepæl i så måte.
– Sammen med kongeparet, næringsministeren og representanter for norsk næringsliv var du del av statsbesøket til Myanmar i forrige uke. Sett utenfra vitner dette om at Norge nå mener alvor når regjeringen satser på Myanmar som et av «fokuslandene» i utviklingssamarbeidet?
En helhetlig tilnærming
– Hovedformålet med statsbesøket var å støtte opp om det langvarige norske engasjementet i freds- og reformarbeidet i Myanmar. Videreutviklingen av de bilaterale forbindelsene, blant annet innen utviklingssamarbeid og på næringslivsområdet var viktige temaer. Norge sender et tydelig signal om at vi vil opprettholde et betydelig engasjement i Myanmar over tid ved å gjøre landet til et fokusland for utviklingssamarbeid. Volumet og innretningen på samarbeidet vil avhenge mye av utviklingen fremover.
-
Les også: Norges brede Myanmar-satsing