I denne videoen forteller generalsekretær Tove R. Wang i Redd Barna om de humanitære behovene i og utenfor Syria. Vi møter også noen av skjebnene fra krigen.
Etter fire år med krig i Syria er det få lyspunkter. Mer enn 200 000 mennesker har blitt drept, og én million såret. 3,8 millioner er flyktninger i nabolandene.
Dette er bakteppet for dagens giverlandskonferanse i Kuwait, den tredje etter at krigen startet.
Utenriksminister Børge Brende sier at det er svært viktig å støtte opp under nabolandenes evne til å ta i mot syriske flyktninger. Disse landene er i FNs strategi tiltenkt mer enn halvparten av midlene som samles inn.
FN ba til sammen om hele 8,4 milliarder dollar, eller 65 milliarder kroner. Det skal være mer enn verdensorganisasjonen noen gang har bedt om til noen enkelthendelse. Litt mer enn 30 milliarder kroner er det verdensamfunnet var villig til å gi.
– Det er svært viktig at flere ikke-tradisjonelle givere kommer på banen i Syria. Det er positive tegn fra enkelte gulfstater, og særlig Kuwait, sier utenriksminister Børge Brende i en epost til Bistandsaktuelt.
Brende viser også til ønsket om at mellominntektsland og såkalte framvoksende økonomier – som Kina og India – skal bidra mer.
– Løftene beløper seg alt i alt til 3,8 milliarder dollar. Det er meget sjenerøse løfter, sa FNs generalsekretær Ban Ki-moon da han holdt sluttinnlegget på verdens tredje giverlandskonferanse for Syria.
Hjelpeorganisasjoner sier at dersom det ikke kommer mer penger på bordet vil de i løpet av året måtte innstille deler av hjelpearbeidet.
Gir trekvart milliard
Den norske regjeringen har lovet 750 millioner kroner til Syria i 2015. Det er 150 millioner kroner mer enn Norge ga i fjor. Norge vil særlig legge vekt på utdanning og sikkerhetstiltak for barn.
Brende, som selv deltar på konferansen i Kuwait, sier at Norge vil vurdere muligheten for å gi øke bidrag i løpet av året.
Kuwait har lovet like mye som USA, nemlig fire milliarder kroner. Samlede løfter som er gitt av verdenssamfunnet i forkant av konferansen utgjør imidlertid ikke mer enn under en firedel av det FN har bedt om.
Trodde på kort konflikt
Generalsekretær Tove R. Wang i Redd Barna har besøkt regionen jevnlig siden krigen startet. Det kanskje naive håpet om at krigen skulle vært raskt overstått, bleknet raskt. Wang forteller om en opplevelse for nesten fire år siden:
– Helt i begynnelsen av krigen var jeg i en flyktningleir i Jordan og traff en kvinne som var gravid i fjerde måned. Jeg spurte henne om hvordan hun trodde det ville bli å føde i denne flyktningleiren. Da så hun på meg og sa: «Å nei, jeg skal ikke føde her. Innen jeg føder er jeg tilbake i Syria for da er krigen over.»
I stedet for en rask avslutning, er krigen nå inne i sitt femte år. Wang sier at hun ser en gradvis forverring i flyktningenes situasjon etter som krigen har dratt mer og mer i langdrag.
Mister skolegang
Inne i Syria er det 12,2 millioner mennesker som trenger hjelp. Behovene er ikke bare knyttet til mat, medisiner og akutt hjelp etter skader forårsaket av krigshandlinger.
Det dreier seg også om barns behov for trygghet og skolegang.
Wang minner om at landet før krigen var et mellominntektsland der for eksempel de aller fleste barn gikk på skolen. Nå har store deler av det ordinære helsetilbudet brutt sammen, og mange barn mister muligheten til å gå på skole.
– Verdenssamfunnets innsats står til stryk så langt. Vi forventer at mange givere gir mye mer sammenlignet med i fjor, sier Wang.
Gjenoppbygging
Krisen har nå blitt så stor og langvarig at stadig flere snakker om at det ikke lenger er nok med tradisjonell humanitær hjelp. Det legges økt vekt på å bygge opp igjen lokalsamfunn og utnytte lokale ressurser der de finnes.
– Krigen foregår ikke i hele Syria hele tida. Noen steder er det mulig å jobbe med gjenoppretting. Det kan dreie seg om å gjenopprette vannforsyning og å skape lokale jobber, sier Ola Ulmo, landansvarlig for Norges Røde Kors i Syria.
Ulmo arbeider til daglig i Damaskus, men snakker med Bistandsaktuelt på telefon fra Beirut i Damaskus. Røde Kors/Røde Halvmåne har men enn 9000 frivillige som bidrar i arbeidet og et nettverk over hele landet.
Produsere mat lokalt
Gjenoppbygging av et lokalt bakeri er et eksempel på bidrag til lokal selvberging. Gjenoppbygging kan også omfatte utbedring av vannforsyning og tiltak for å få et jordbruk i gang igjen.
Lokal produksjon kan være et bedre alternativ enn at mat kjøpes inn i utlandet og sendes inn med lastebilkonvoier.
– Fram til nå har det i stor grad vært en nødhjelpssituasjon. Når vi nå ser at konflikten går inn i sitt femte år, så mener Røde Kors at vi nå må vri noe av hjelpen over mot prosjekter som har en lengre varighet, sier Ulmo.
Livsnødvendig
Ulmo understreker at man også må sikre de livsnødvendige forsyningene av vann, mat og medisiner.
– Begge deler vil være nødvendig. Vi vil ikke trappe ned den livsnødvendige innsatsen, sier han, og slår fast at her må man ha to tanker i hodet samtidig.
– Om man starter med gjenoppbygging, er det ikke en fare for at frontlinjene kan flytte seg og at det man har bygd opp blir ødelagt en gang til?
– Jo, det er helt klart en fare for det, sier Ulmo.
Han legger imidlertid til at om man for eksempel har reparert en vannledning, som så skulle bli ødelagt igjen av krigshandlinger, så har i hvert fall folk i området hatt nytte av vannet i en periode.
Ulmo sier at områdene der det er mulig å drive gjenoppbygging både finnes i regjeringskontrollerte områder og i områder som er kontrollert av opposisjonen.
– Ødeleggende
FN deler oppfatningen av at Syria-konflikten ikke kan møtes med humanitær nødhjelp alene. På giverlandskonferansen i Kuwait vil FNs utviklingsorganisasjon UNDP ha en sentral rolle, for første gang i en slik sammenheng.
– Hvorfor ber vi om så mye penger? Rett og slett fordi dette er en helt ødeleggende krise som nå truer en hel generasjon mennesker, sier Gustavo Gonzales, koordinator for UNDPs arbeid med Syria-krigen.
Gonzales slår fast at krisen ikke bare er en humanitær krise, men også truer nivået av utvikling i regionen.
Lokalsamfunn
Han sier at inne i Syria kan støtte til lokalsamfunn bidra til at færre flykter fra områdene der sivilbefolkningen ikke er direkte truet av krigshandlingene. Håpet er at gjenoppbygging av lokalsamfunn på sikt også kan knyttes til en politisk løsning.
– Inne i Syria er det nå lommer av fred. La oss prøve å beholde stabiliteten der, sier Gonzales.
For flyktningene utenfor Syria er målet å ikke bygge opp parallelle systemer for flyktningene, men heller styrke det eksisterende tilbudet som gis i vertslandene, fra kommuner og frivillige organisasjoner.
Les også kommentaren: Behov for nytenkning om Syria-bistand
Gonzales sier at mange giverland har vanntette skott mellom humanitær bistand og utvikling. Han sier at den nye tilnærmingen til behovene i og rundt Syria er helt avhengig av at giverland er enig i behovet for å samordne de to hensynene.
– Dette vil falle sammen om ikke giverlandene følger med, sier han.
Libanon
– Effektene av krisen vil være langvarige selv dersom man får til en politisk løsning i Syria, fastslår utenriksminister Børge Brende.
Brende sier at behovene i Syria er enda større enn for flyktninger og sårbare vertssamfunn i nabolandene. Likevel er det svært viktig å støtte opp om nabolandenes respons for syriske flyktninger.
Han sier at den endelige fordelingen av det norske bidraget ikke er bestemt. Norge har forpliktet seg til å øremerke 20 prosent til utdanning og beskyttelse av barn.
I nabolandene har Norge særlig støttet innsatsen i Libanon. Brende sier at dette skal opprettholdes på høyt nivå. I tillegg skal innsatsen i Jordan dobles. Norge bidrar også til humanitært arbeid for flyktningene i Irak og Tyrkia.
