– Den bitre sannheten er at Sikkerhetsrådet har mislyktes i å implementere sine egne resolusjoner, sier generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen i en pressemelding.
Flyktninghjelpen er en av 21 norske og internasjonale organisasjoner som står bak en ny rapport om krigen i Syria. Rapporten retter sterk kritikk mot FNs sikkerhetsråd for ikke å følge opp egne vedtak og for svikt i innsatsen for å beskytte de sivile som er fanget i konflikten.
Løftebrudd
Bakgrunnen er Sikkerhetsrådets resolusjon 2139 fra februar i fjor som forlangte en stans i angrep på sivilbefolkningen og lovet økt humanitær innsats.
Ett år etter har situasjonen ikke blitt bedre i Syria, men betydelig verre, mener de 21 organisasjonene som står bak den nye rapporten. Dette til tross for ytterligere to resolusjoner i Sikkerhetsrådet i juli og desember 2014.
Rapporten viser at situasjonen har blitt forverret:
- Konflikten fortsetter, med minst 76 000 drepte i 2014
- Mer enn dobbelt så mange mennesker lever i områder der hjelpeorganisasjonene har begrenset eller ingen tilgang og antall flyktninger øker
- Antall barn som trenger humanitær hjelp har økt fra 4,3 til 5,6 millioner
- Partens bruk av eksplosiver som rammer blindt har bare økt
– Hjelpearbeidere gjør en heroisk innsats og risikerer livet for å gi nødhjelp og yte tjenester innen helse og utdanning. Men millioner av mennesker lider fortsatt stor nød, både på grunn av konflikten men også på grunn av manglende giverstøtte og byråkratiske hindringer, sier generalsekretær Tove R. Wang i Redd Barna i pressemeldingen.
Redd Barna er også blant organisasjonene bak den nye rapporten, sammen med blant annet Kirkens Nødhjelp og Oxfam.
Krever handling
FNs sikkerhetsråd står til stryk når det gjelder måten egne resolusjoner har blitt fulgt opp på, slås det fast i rapporten.
Dette er blant kravene organisasjonene stiller:
- Sikkerhetsrådet og FNs medlemsland må sørge for at de som har begått brudd på menneskerettighetene og humanitær rett blir holdt ansvarlige for sine handlinger
- Salg og transport av våpen til parter som utfører krigsforbrytelser må stoppes
- FN og frivillige organisasjoner må øke innsatsen for å beskytte sivilbefolkningen
- Sikkerhetsrådet og land med innflytelse i regionen må øke presset for å finne en politisk løsning, og i første omgang støtte arbeidet for en stans i krigshandlingene i byen Aleppo
Organisasjonene advarer mot krav om å opprette såkalte sikre buffersoner under militær beskyttelse inne i Syria. Slike soner kan vise seg å gi falsk sikkerhet og kan kompromittere humanitære organisasjoner. De kan også bli brukt som unnskyldning for å utvise flyktninger og tvinge dem til å vende tilbake til en utrygg situasjon.
Rapporten viser til at pengene som det internasjonale samfunnet stiller opp med, ikke strekker til for å dekke de humanitære behovene. I løpet av tre år har antallet mennesker som trenger hjelp inne i Syria økt fra én til 12 millioner.
Skoler, hjelpearbeidere, sykehus og leire for sivile blir skyteskiver for angrep og kidnappinger.
Møter byråkrati
Store mengder humanitær bistand er kjørt inn med lastebil fra Tyrkia og Jordan, men i februar 2015 var bare fem av 34 grensepasseringer åpne. Ni var delvis åpne og resten er stengt.
– Byråkratiske hindringer i landene som grenser til Syria legger fortsatt begrensninger på leveransene av tilstrekkelig hjelp over grensene, heter det i rapporten.
Det vises til at det kan ta lang tid å få nødvendige godkjenninger, og at organisasjoner har blitt hindret i å drive sin virksomhet i Tyrkia. Også i Jordan er det begrensninger på hjelpearbeiderne. I rapporten tas det til orde for at det må settes press på Syrias naboland for at det ikke skal legges kjelker i veien for den humanitære bistanden.
Flere flyktninger
I løpet av det siste året har antallet som har blitt tvunget til å forlate sine hjem i Syria økt med 2,5 millioner. Mange av dem er tvunget bort fra hjemlandet, men det blir stadig vanskeligere å få asyl i nabolandene.
Bare en liten andel av de syriske flyktningene får hjelp utenfor regionen. Onsdag krevde åtte norske organisasjoner at Norge gjør et større bidrag ved å ta imot 10 000 flere flyktninger fra Syria her til lands.