Center for Global Development, en tenketank i Washington DC, USA, har i et arbeidsnotat analysert svar fra spørreundersøkelsen Afrobarometer for å finne ut hvilke utfordringer vanlige mennesker i afrikanske land setter i høysetet.
Spørsmålet som ble stilt innbyggere i 33 land var hva de mente var de tre viktigste utfordringene myndighetene i hjemlandet burde prioritere å løse.
Undersøkelsen kartla dessuten tilgang på infrastruktur som mobildekning, vann og avløp, veier med fast dekke og elektrisitet.
Jobb og veier
Et flertall av de spurte oppga tilgang på jobb og inntekt som en de tre viktigste utfordringene. Svært mange tok også med infrastruktur – og særlig bedre veier.
Matsikkerhet kom lenger ned på lista, og ble oppgitt som et hovedproblem kun i en håndfull land, blant dem Malawi, Mali og Niger.
Andre svar omfattet sikkerhet og kriminalitet, ulikhet, diskriminering og helse. Dette er utfordringer som ga høy skår i enkeltland, men ikke kom like høyt på lista når svar fra alle de 33 landene ble lagt sammen.
Varierer med inntekt
Det var klare forskjeller i prioriteringer knyttet til inntektsnivå. Afrikanske land kan deles i to grupper: Lavinntektsland og mellominntektsland (se faktaboks).
I mellominntektslandene kom bekymring for jobb og inntekt øverst.
I flere av lavinntektslandene, blant dem norske hovedsamarbeidsland som Tanzania, Mosambik og Uganda, ble imidlertid problemer med dårlig eller manglende infrastruktur sett som enda viktigere enn behovet for sysselsetting.
Også i mellominntektslandene ble ønsket om bedre infrastruktur oppgitt som presserende, men da som utfordring nr. 2 etter jobb og inntekt.
Veier og vann
Hva slags infrastruktur vil innbyggerne i afrikanske land prioritere? I kategorien øvre mellominntektsland var svarene ganske likt fordelt mellom veier, boliger, vann og avløp. I lavere mellominntektsland var veier viktigst, med elektrisitet på andreplass.
I lavinntektslandene var bedre veier sammen med og vann og avløp de største utfordringene.
På dette punktet var det liten forskjell på svarene fra menn og kvinner. Det var heller ikke stor forskjell på folk bosatt på landsbygda og byboere.
– Bør lytte
Utbygging av elektrisitetsforsyning er høyt prioritert i norsk bistand, ikke minst gjennom Norfunds investeringer. Samtidig er veier og samferdsel ikke lenger noe satsingsområde for Norge. Bakteppet er at Norge på 1970- og -80-tallet hadde en rekke veiutbyggingsprosjekter i Afrika, men at norske firmaer her har blitt utkonkurrert av kinesiske selskaper.
Å dømme etter tallene fra Afrobarometer er den norske innsatsen ikke i samsvar med hva innbyggerne i majoriteten av afrikanske land prioriterer. Spesielt i lavinntektslandene prioriteres bedre veier foran tilgang på elektrisitet.
Den amerikanske tenketanken slår fast at givere bør lytte til behov og krav fra mottagerlandene:
– Tidligere undersøkelser har illustrert hvordan USAs bistand bare i liten grad er på linje med afrikanske borgeres mest presserende behov, heter det i arbeidsnotatet.
Å sammenligne brukernes behov med tilgang på tjenester kan være en god strategi for å unngå misforhold mellom giverlandenes prioriteringer og mottagerlandenes behov, skriver forfatterne videre.
Vann og avløp først
Undersøkelsen viser at det er en klar rekkefølge i tilgangen på infrastrukturtjenester. Det mest grunnleggende er vann og avløp.
Dernest kommer mobiltelefon, kjørbare veier og til slutt elektrisitet.
Det innebærer at områder som har tilgang på elektrisitet i de fleste tilfeller har tilgang også til de andre infrastrukturtjenestene.