Redd Barna, Stiftelsen Amathea og tre statssekretærer er blant deltakerne når fagmiljøene samles under markeringen. Verdens helseorganisasjon anslår at det på verdensbasis finnes 130– 140 millioner kjønnslemlestede jenter og kvinner, ifølge Norad. Omlag tre millioner jenter blir utsatt for praksisen hvert år.
Sakte fremgang
I fjor doblet regjeringen sin støtte til innsatsen mot kjønnslemlestelse fra 25 til 50 millioner kroner årlig over tre år. Det uttalte målet er å utrydde den skadelige praksisen i løpet av én generasjon.
I fjorårets satsing økte Norge blant annet støtten til Somalia, der FN anslår at nesten 98 prosent av alle jenter blir omskåret.
– Det har vært et gjennombrudd i arbeidet mot kjønnslemlestelse de siste 10 årene, men fremgangen går alt for sakte og mye mer innsats må mobiliseres på flere nivåer i samfunnet, sier utenriksminister Børge Brende (H) til NTB.
Han nevner blant annet Norges samarbeid med sårbare stater som viser vilje til å bekjempe problemet, og mener lærere og elever kan bidra til å øke kunnskap og endre holdninger.
– Det finnes ikke noe som kan rettferdiggjøre det faktum at 140 millioner jenter og kvinner i verden i dag lever med smerter og helseproblemer etter å ha blitt kjønnslemlestet. Dette skjer på tvers av verdensdeler og religioner, og det er svært tabubelagt til og med her i Norge. Arbeidet med å endre sosiale holdninger og forestillinger tar tid, sier ministeren.
Tusenvis i Norge
I 2013 var det i overkant av 56.000 kvinner og jenter i Norge som hadde innvandret fra land hvor det er kjent at kjønnslemlestelse forekommer, ifølge en rapport fra analysebyrået DAMVAD. Samme rapport hevder det er sannsynlig at over 17.000 kvinner og jenter har blitt utsatt for kjønnslemlestelse før de flyttet til Norge.
Her til lands ble det innført lov mot kjønnslemlestelse i 1995. Siden den gang har norske myndigheter brukt over 70 millioner kroner i kampen mot omskjæring av jenter i Norge.
Høyres regjeringskollega Fremskrittspartiet har tidligere tatt til orde for obligatorisk helseundersøkelse av barn i risikosonen. Kvinnenettverket i støttepartiet KrF har også uttrykt ønske om gjeninnføring av obligatorisk underlivssjekk av jenter.
– Å sørge for at minoritetskvinner ikke blir utsatt for kjønnslemlestelse, er en viktig kvinnesak i vår tid. KrF Kvinner vil derfor gjeninnføre obligatoriske helseundersøkelser der alle jenter undersøkes, slik det er i dag for alle gutter, sa kvinnenettverkets leder Mariam Rapp i fjor.
Utenriksdepartementet, Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Norad og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet står bak markeringen i Kulturhuset på Youngstorget i Oslo fredag. (©NTB)