Departementet mener på sin side det har hatt en klar strategi, selv om ikke alt er samlet i ett stort policy-dokument.
– Vi har ikke vært uten en strategi. Vi har vært lojale mot våre originale planer og prioriteringer. Disse har vært godt kommunisert og forstått av alle som har vært involvert i å støtte Haiti, sier avdelingsdirektør i seksjon for Latin-Amerika Kjersti Rødsmoen.
Gigant-katastrofe
220 000 mennesker mistet livet og over 300 000 ble skadet da et kraftig jordskjelv rammet det fattige karibiske landet 12. januar 2010. Mer enn 1,5 millioner mennesker ble husløse.
Norge var raskt ute med å love støtte etter jordskjelvet og å utbetale støtten. På tre år, fra 2010 til 2012, ga Norge over 800 millioner kroner til Haiti.
De fleste internasjonale giverne valgte å konsentrere hjelpen om hovedstaden, der ødeleggelsene var størst. Norge valgte å bruke mesteparten av hjelpen til regionen Departement du Sud, en region som var lite direkte rammet av jordskjelvet, men der det også var store behov. Det var en «modig» beslutning, mener evalueringsteamet.
– Norge bestemte seg raskt for å tenke langsiktig i hvordan de ga støtten. Det får de ros for i rapporten. Det er ofte et problem at når den kortvarige, mest akutte fasen av en humanitær krise er over, så trekker alle givere seg ut, sier Norads avdelingsdirektør for evaluering Tale Kvalvaag.
Hardt rammet
En viktig bakgrunn for å satse på langsiktig bistand var at statsadministrasjonen i Port-au-Prince var hardt rammet av jordskjelvet, noe som ville få dramatiske følger for hele landet. Den norske bistanden ble blant annet rettet inn mot forebygging og reduksjon av sårbarhet mot naturkatastrofer.
Om lag en firedel av midlene ble brukt til nødhjelp for de jordskjelvrammede. Resten gikk til langsiktig gjenoppbygging og utvikling.
En stor andel av den norske støtten ble i starten gitt via flergiverfondet Haiti Reconstruction Fund (HRF), et fond som senere er blitt kritisert for intern uenighet og byråkratisk sendrektighet. Blant annet tok det for lang tid før pengene fra fondet ble omsatt i hjelpetiltak for befolkningen.
Fondet baserte seg på et samarbeid mellom haitiske myndigheter og internasjonale givere og ble administrert av Verdensbanken. Norge avviklet senere støtten til dette fondet, fordi det ikke fungerte etter hensikten.
Krass kritikk
Evalueringen «Evaluation of Norway’s Support to Haiti after the 2010 Earthquake» er utført av konsulenter fra det tyske konsulentselskapet Particip, men med ekspertise fra flere land. Teamleder har vært den canadiske Haiti-kjenneren Lezlie C. Morinière.
Det har ikke vært mulig å konkludere på de samlede effektene av den norske innsatsen. En årsak er at de kortsiktige effektene er svakt dokumentert, blant annet for nødhjelpsinnsatsen. Det finnes mye dokumentasjon om de umiddelbare resultatene (outputs), men lite informasjon om hvilke effekter dette har for de fattige.
Samtidig som Norge får anerkjennelse for fleksibilitet og kloke valg rundt satsingsområder vanker det også krass kritikk av svakheter ved strategisk planlegging og organisering.
Ulike valg Norge har foretatt har svekket mulighetene for programmets sjanser til å ha en varig effekt, mener evalueringsteamet. Her er noen av disse valgene, ifølge teamet:
- Norge har ikke hatt et uttrykt et mål om å ha en generell påvirkning og effekt på sentralt hold.
- Norge har ikke investert direkte i statsbygging.
- Det er ikke eksplisitt og systematisk arbeidet med å analysere risikoer.
- I tillegg mangler det en plan for overføring av ansvaret for prosjektene til Haitis regjering.
Liten gruppe
En relativt liten uformell gruppe av medarbeidere i Utenriksdepartementet, med skiftende deltakelse, har håndtert den norske støtten til Haiti. I tillegg til gruppen har UD hatt to spesialrepresentanter for Haiti, en ordning som ble avviklet sommeren 2013.
Daværende utviklingsminister Erik Solheim spilte en rolle ved å legge politiske føringer for arbeidet i starten. Også utenriksminister Børge Brende har besøkt Haiti og har gitt føringer for arbeidet. Ved budsjettforslaget sist høst ble det bestemt at Haiti skulle være ett av 12 norske fokusland for bistand.
– Vår tilnærming til dette må ses i lys av at dette i starten var en humanitær innsats, og at bistanden skulle vare på mellomlang sikt. Norge hadde en klar intensjon om å trappe dramatisk ned på innsatsen etter den humanitære fasen. I denne situasjonen så vi ikke behovet for å lage lange strategidokumenter for arbeidet videre, sier avdelingsdirektør Rødsmoen i UD.
Hun opplyser at notater med utviklingsminister Solheim og senere utenriksminister Brendes påtegninger har vært retningsgivende for Haiti-bistanden. I tillegg kommer mål formulert i virksomhetsplaner utviklet i samarbeid med ambassaden på Cuba (som har ansvaret for Haiti), samt beslutninger som er tatt etter statsrådenes reiser. Videre har innsatsen vært koordinert med partnere og andre givere.
Kontra-beskjed
Rødsmoen viser til at innsatsen allerede i 2012 var trappet ned til 80 millioner kroner i året – og at planen den gang var å trappe ytterligere ned.
– I en slik situasjon kan det være viktigere heller å satse på gode partnere og god koordinering med myndigheter og andre givere. Når vi så senere har fått kontra-beskjed av den nåværende regjeringen, at det skulle satses langsiktig på Haiti, så er jo situasjonen en annen. Nå skal det selvsagt utarbeides en skriftlig landstrategi for Haiti og de andre fokuslandene, sier hun.
– Evalueringsteamet påpeker at UDs arbeid har vært drevet av en liten gruppe personer og at det attpåtil har vært stor gjennomtrekk av folk. Hadde det ikke da vært en fordel med mer skriftlighet rundt arbeidet?
– Jeg er enig i at vi har vært få og at vi har vært sårbare, og vi skulle gjerne sett mer tilstedeværelse på bakken i Haiti. Men vi har heldigvis hatt kompetente partnere i Haiti, som vi har vært i kontinuerlig dialog med. UNDPs stedlige representant har vært der siden starten og har representert en viktig kontinuitet. Prosjekter er valgt ut i samråd med partnerne og i tråd med norske prioriteringer. Samtidig mener jeg vi har hatt mål og prioriteringer, tematisk og geografisk som har vært godt kjent for alle.
Solid arbeid
Det var Norads evalueringsavdeling som bestilte evalueringen.
– Vi har vurdert det slik at teamet har utført et godt evalueringsfaglig og metodisk arbeid, sier fagdirektør Øyvind Eggen i Norad.
Les evalueringen her
Hjelpearbeidet etter Haiti-jordskjelvet har de siste årene fått mye kritikk i internasjonale medier og er blitt kritisert for å ha vært preget av kaos og manglende koordinering. Fem år etter at jordskjelvet rammet er det fortsatt haitiere som ikke har fått tak over hodet.
Bistandsaktuelt har tidligere intervjuet skaperen av filmen Fatal Assistance som har et kritisk blikk på hjelpearbeidet.
Les intervjuet med regissør Raoul Peck her.
Se traileren til filmen Fatal Assistance her.
