– Åpne en bankkonto og dere kommer nærmere landets økonomi, sa Indias statsminister Narendra Modi da han startet kampanjen i midten av august.
Modi overtok som statsminister i mai i fjor. Målet for hans prosjekt ”Pradhan Mantri Jan Dhan Yojana (PMJDY)”, som også kalles ”statsministerens offentlige rikdomsplan” er å redusere fattigdommen og utkonkurrere useriøse långivere, blant annet ved å tilby kredittlån til lave renter. Målet var at 150 millioner indere innen utgangen av januar skulle knyttes til PMJDY, som også omfatter en ulykkesforsikring.
Stort potensial
Fortsatt er det bare 35 prosent av inderne som har en bankkonto, så vekstpotensialet er stort i Asias tredje største økonomi. Behovet for banktjenester er tilsynelatende enormt: I slutten av oktober var det åpnet nær 68 millioner bankkontoer i samtlige delstater og territorier.
I den vestbengalske byen Gangasagar, et par timer fra Kolkata, har statlige Bank of India etablert en bankfilial. Folk fra byene i nærheten har stilt seg i en lang kø, med utfylte skjema i hendene, allerede før banken åpner dørene klokka åtte.
– Responsen har vært utrolig. Vi har hatt 1500 mennesker bare fra denne byen på en måned, sier bankfunksjonæren Prasenjit Halder, som kontrollerer at fingeravtrykkene stemmer mot dataskjermens registrerte id-kort.
Hans kollega roper ut navn i en megafon til den tilsynelatende uendelige køen. For å kunne åpne konto må innehaveren legge fram to forskjellige id-kort, noe PMJDY har fått kritikk for, siden fattige mennesker på landsbygda i mange tilfeller er helt uten id-papirer. Mihir Jayen (32) er nettopp blitt nektet å åpne bankkonto fordi han bare kunne vise fram ett nasjonalt id-kort. Han mangler både førerkort og stemmekort. Mihir Jayen er arbeidsløs og tror det er den egentlige grunnen til at han ble nektet konto.
– Banken vil jo ha sikkerhet for at de tjener penger på tjenesten. Hva skal jeg gjøre nå, selge jorda mi?
Bløffselskapenes marked
De siste årene har mikrolånselskapene drevet aggressiv markedsføring særlig på landsbygda, der vanlige banker ikke har hatt gjennomslag hos befolkningen, som stort sett lever av jordbruk. Regjeringen forsøker å snu trenden med at stadig flere bruker useriøse långivere, med rentesatser opp mot 25 prosent. Samtidig håper de å få bukt med et annet voksende problem: De tusentalls bønder som hvert år begår selvmord fordi de ikke klarer å betale tilbake det de skylder til kredittselskapene, eller ”bløffselskapene”, som de også kalles.
- Vi håper at folk stoler på oss så pengene deres blir produktive gjennom sparing, og at de får mulighet til å ta opp lån, fortsetter bankfunksjonæren Prasenjit Halder.
I køen forteller de ventende historier om hvordan de er blitt lurt av mikrolånselskapene. En av dem er Sudhamoy Halder, som kjøpte fond i et selskap for 9000 kroner. Selskapet gikk konkurs, og pengene har den 85 år gamle jordbrukeren aldri sett snurten av.
- Det var et helt livs sparepenger, forteller Sudhamoy Halder. Han er kommet for å åpne en bankkonto der han håper å kunne spare noen tiere i måneden.
- Jeg har tre sønner som jeg håper å kunne etterlate iallfall litt penger, sier han.
Sexarbeidere åpner konto
Både statlige og private banker inngår i PMJDY. Tidligere har ikke sexarbeidere fått åpne bankkonto eller tilgang til forsikringer, men fra 1. november har Ing Vysya Bank gitt kunder som arbeider i sexindustrien den muligheten. I Sonagachi i Kolkata, et av Asias største red light-distrikt, betyr det at flere tusen sexarbeidere nå kan bli en del av den formelle økonomien. I delstaten Vest-Bengal, der Kolkata ligger, når det nye systemet 65 000 potensielle kunder. Ing Vysya Bank har innsett at Indias sexarbeidere utgjør et viktig segment i landets økonomi, og regner med årlige transaksjoner på flere titalls millioner kroner.
Sexarbeidernes rådgiver i Kolkata er Rabindra Narayan. Han forteller at det tidligere var ”sexmafiaen” som tok hånd om alle inntjente penger, og at sexarbeiderne ikke fikk stemmekort. Det gjorde det enda vanskeligere å få tilgang til banktjenester.
- De kunne ikke spare penger, verken til seg selv eller til sine barn, sier han.
Kabita Ray (59) er sexarbeider i Sonagachi. Inntil nylig gikk hun rundt med store mengder kontanter. Nå setter hun dem inn på en sparekonto og har fått et betalingskort som hun kan bruke i bankautomater. Hun kan også overføre penger til sin datter, som bor og arbeider som hushjelp i delstaten Uttar Pradesh.
- Systemet funker bra. Vi sender penger til hverandre hele tida, forteller Kabita Ray.
Ulykkesforsikringen på opp til 12 000 kroner inngår i Kabita Rays nytegnede banktjeneste.
- Etter alle disse årene kjenner jeg meg tryggere på jobben nå.
