Kanadieren Steve Dennis ble bortført sammen med tre andre i grenseområdene mellom Kenya og Somalia for tre år siden da han var på oppdrag for Flyktninghjelpen
- Total svikt i oppfølgingen, både menneskelig og økonomisk. Slik beskriver hjelpearbeider Steve Dennis Flyktninghjelpens oppfølging etter opplevelsen som forandret livet for ham.
En drept
Angrepet på Flyktninghjelpens bilkolonne 29. juni 2012 er det meste alvorlige i Flyktninghjelpens 63 år lange historie. En kolonne på tre biler fra ble angrepet i flyktningleiren Dadaab i grenseområdet mellom Kenya og Somalia. Den ene sjåføren, Abdi Ali, ble drept, en person ble alvorlig såret og fire medarbeidere ble bortført. Flyktninghjelpens biler hadde ikke væpnet eskorte, til tross for at de beveget seg inn i et område med høy risiko. Daværende generalsekretær, Elisabeth Rasmusson, satt i en av de tre bilene som ble angrepet. Hun slapp unna. De fire bortførte medarbeiderne, blant dem Steve Dennis og norske Astrid Sehl, ble reddet etter fire dager da soldater alliert med Kenya fant og angrep kidnapperne inne i Somalia.
Elisabeth Rasmusson og Toril Brekke hadde hovedansvaret for organisasjonens feltoperasjoner – både sikkerhet og håndtering etterpå. Rasmusson jobber i WFP i dag og Brekke har fortsatt en lederstilling ved kontoret i Oslo.
Fikk ikke gehør
I 2,5 år har Dennis kjempet for å få Flyktninghjelpen til starte en uavhengig gransking av hva som virkelig skjedde den dramatiske dagen. Da han ikke fikk gehør hos sin tidligere arbeidsgiver valgte Dennis å gå til sak mot den norske hjelpeorganisasjonen.
- En uavhengig gransking av det som skjedde er avgjørende for meg og det er også enden på min kamp for å få oppreisning. Rettsaken kan gi meg dette, selv om det ikke forandrer noe på skadene jeg fremdeles sliter med, sier Steve Dennis til Bistandsaktuelt fra Canada.
Skutt i låret
Dennis beskriver både bortføringen og kampen som oppstod da gislene ble frigitt som svært dramatisk. Det var skuddvekslinger og flere av gislene fikk skader. I ettertid har han slitt med skadene han fikk i beinet og han fått konstatert post traumatisk stressyndrom (PTSD). Dennis forteller at han har slitt både med jobb, økonomi og hverdagen. Oppfølgingen fra Flyktninghjelpen beskriver han som ”svært dårlig”.
- Støtten jeg fikk fra Flyktninghjelpen og deres forsikringsselskaper ble mindre og mindre etter de første månedene. Etter seks måneder var støtten svært begrenset og null, hevder Dennis.
Han sier han går til sak for å få oppreising og for å ansvarliggjøre de som tok beslutningene den fatale dagen. I tillegg mener Dennis det er nødvendig å sette sikkerhet og oppfølging av hjelpearbeidere på dagsorden.
- Det siste er selve kjernen i min sak mot Flyktninghjelpen, sier han.
I over ti år har han arbeidet som hjelpearbeider. Dennis har vært utstasjonert i land som Somalia, Sør-Sudan, Tsjad og Sri Lanka. Han sier at karrieren som hjelpearbeider nå er over. Det er umulig å fortsette etter det som skjedde.
Beklager
Saken skal opp for Oslo tingrett 20. oktober. Det er satt av en uke til forhandlingene. Flyktninghjelpen er tilbakeholdne med å kommentere saken.
- Vi beklager at vi ikke har kommet fram til en løsning. Vi har hatt dialog med vår tidligere kollega for å få til en løsning og det jobber vi fremdeles med å få til, sier assisterende generalsekretær Geir Olav Lisle.
Han sier videre at organisasjonen beklager sterkt den traumatiske opplevelsen Dennis og andre ansatte opplevde.
- Sikkerhet for våre ansatte har høy prioritet i Flyktninghjelpen og vi jobber kontinuerlig for å utvikle vår sikkerhetskultur og systemer, og for å lære av hendelser, sier Lisle.
Bistandsaktuelt kjenner til at det var berammet et meklingsmøte mellom partene i februar i år. Der skal Flyktninghjelpen ha nektet å stille.
- Jeg befinner meg i en omvendt rolle nå; det er jeg som trenger hjelp for å få til en rettferdig og uavhengig gransking av det som skjedde, sier Steve Dennis til Bistandsaktuelt.
Kronerulling
Dennis har startet kronerulling på internett for å finansiere utgiftene til rettsaken. I løpet av svært kort tid er det kommet inn nesten 20 000 dollar. Målet er 50 000 dollar.
”Hei, Jeg heter Steve Dennis. Jeg er hjelpearbeider og jeg trenger din hjelp.”
Slik begynner kanadieren sin historie på innsamlingssiden.
På nett er det flere som kommenterer det oppsiktsvekkende ved at en så dramatisk historie kan ende med at hjelpearbeideren må gå til sak mot tin tidligere arbeidsgiver for å bli hørt. Noen takker ham også for å sette fokus på sikkerheten til hjelpearbeidere.
Bare i fjor ble 121 hjelpearbeidere kidnappet ute på oppdrag. (se faktaramme i høyremargen)
Egen granskning
Den norske organisasjonen hevdet tidligere at de har gransket i detalj hva som skjedde. Det ble utarbeidet en internt rapport ved hjelp av eksterne konsulenter. Det mener Dennis ikke er uavhengig nok.
I den delvis hemmeligstemplede rapporten ble det pekt på flere alvorlige svakheter i sikkerhetsarbeidet som ble gjort før og under generalsekretær Rasmussons besøk til flyktningleiren.
Dette er noen av funnene som ble offentliggjort:
- Risikoen for kidnapping ble undervurdert, man fokuserte mer på faren for veibomber.
- For mange visste om at Flyktninghjelpen skulle ha besøk av en høytstående person.
- Det var uklart før besøket hvem som hadde hovedansvaret for sikkerheten på bakken under besøket
- Den regionale sikkerhetsansvarlige, personen som var sikkerhetsfaglig mest kompetent og vanligvis ville hatt det overordnede ansvaret for sikkerheten under et besøk av generalsekretæren, var ikke i Dadaab da angrepet skjedde.
- Tegn som kunne tyde på at noe var i gjære før angrepet skjedde ble lagt merke til og diskutert, men ikke fulgt opp med handling. Dette skyldes manglede sikkerhetsfaglig kompetanse på bakken i Dadaab.
- Flyktninghjelpens folk i Dadaab søkte for sent om sikkerhetsfaglige innspill fra hovedkontoret i Oslo og de sikkerhetsansvarlige i Oslo var ikke informert om at den regionale sikkerhetsansvarlige ikke var til stede.
- Våre sikkerhetsrutiner ble i hovedsak fulgt under besøket, men det sikkerhetsfaglige var allikevel ikke godt nok ivaretatt lokalt. Sikkerhet handler en del om rutiner, men enda viktigere er måten man tenker på. Vi gjør nå alt vi kan for å trekke lærdom av hendelsen slik at vi kan minste faren for at noe lignende skjer igjen.
Det uttalte daværende kommunikasjonssjef Rolf Vestvik til Bistandsaktuelt da deler av innholdet i den delvis hemmelighetsstemplede rapporten ble kjent.
Bistandsaktuelt har vært i kontakt med Vestvik for å få hans kommentar om at håndteringen av den dramatiske hendelsen for tre år siden nå ender i rettsapparatet.
- Ettersom jeg ikke lenger arbeider i Flyktninghjelpen er det ikke naturlig for meg å nå kommentere denne saken, sier han.
Kunne vært unngått
Dennis sier til Bistandsaktuelt at han i løpet av det første året etter løslatelsen begynte å forstå at det var noe som ikke stemte når det gjaldt sikkerhetsopplegget rundt besøket i den gigantiske flyktningleiren på grensen til Kenya. Han mener det er uakseptabelt at det ikke ble gjort en helt uavhengig gransking av det som skjedde.
-Jeg er overbevist om at denne hendelsen kunne vært unngått om ordentlige sikkerhetstiltak hadde blitt tatt, sier han og fortsetter:
-Jeg håper også at rettsaken vil bety noe i positive retning for hjelpearbeidere som har opplevd lignende.
Bistandsaktuelt har vært i kontakt med norske Astrid Sehl som også var blant de som ble bortført. Hun ønsker ikke å kommentere det som skjedde på det nåværende tidspunkt.
