Den ­erfarne konsulenten Stein ­Hansen synes det er svært vanskelig å forstå ­at Utenriksdepartementet gikk med på en avtale som tillot konsulentselskapet å gå med mange millioner kroner i overskudd. Foto: Espen Røst

Konsulent-veteran: - Må ha lurt UD trill rundt

– Man kan spørre seg hvordan i all verden Utenriksdepartementet kunne gå med på dette, sier Stein Hansen, en av Norges mest erfarne bistandskonsulenter.

–At Abyrint tar ut et så stort overskudd i tillegg til skyhøye konsulenthonorarer er helt ekstraordinært, understreker konsulenten med bakgrunn fra Nordic Consulting Group.

Han har arbeidet i mange år med rådgivning knyttet til bistand, blant annet som konsulent for Verdensbanken, Den asiatiske utviklingsbanken, FN, Norad og UD.

Ifølge Hansen opererer UD/Norad med en maksimumsrate for «vanlige» norske konsulenter med stor internasjonal bistandskompetanse.

– Denne «maksimale» bistandsraten gjelder åpenbart ikke alltid. Det er forskjell på konsulenter og konsulenter. I en del tilfeller går Norad og UD langt utover de satsene som norske spisskompetente bistandskonsulenter tilbys, sier Hansen.

Lukrativ bistand

Han mener at de store internasjonale revisjonskonsernene har funnet et nytt lukrativt konsulentmarked i internasjonale bistandsoppdrag. Her sitter pengene i mange tilfeller mye løsere enn i et kriserammet privat næringsliv, mener han.

– UD lar seg åpenbart blende av flotte internasjonale merkenavn, og dette ses på honorarkravene som de godtar fra disse, sier Hansen.

Konsekvenser?

Han er i dag pensjonist, men tar fortsatt enkeltoppdrag for sitt gamle selskap NCG. Han synes det er svært vanskelig å skjønne hvordan UD – uansett hvor høyt tiltaket er prioritert – kunne inngå en slik kontrakt med Abyrint.

– Man må jo nesten gratulere firmaet med å ha klart å lure UD trill rundt. En slik sak ville medført at noen måtte ta hatten sin å gå i det private næringslivet, og burde få konsekvenser i UD også. Men jeg tviler på at det får noen konsekvenser, sier Hansen. 

UD: –Utbytte er ikke et tema

Det er uvanlig å stille krav eller begrensninger til utbytte i et aksjeselskap som departementet kjøper tjenester fra, opplyser Utenriks-departementet. ​

Pressetalskvinne Astrid Sehl i UD understreker at prosjektet som Abyrint har jobbet med har vært uhyre krevende både å lede og drive.

– På grunn av krig og konflikt har landet vært uten et fungerende sentralt statsapparat og grunnleggende tjenestetilbud til befolkningen i snart 25 år. Da det i 2012 ble dannet regjering og parlament, stod landet overfor den beste sjansen på to tiår for å skape varig fred og utvikling. Det internasjonale samfunnet var enig i at det var viktig å støtte den nye regjeringen i å komme opp og stå, og få i gang offentlige tjenester til en svært hardt prøvd befolkning. Det å få opp fungerende finanssystemer og kunne lønne offentlig ansatte var en viktig start, sier hun – på vegne av UD. 

Departementet sier også følgende om avtalen med Abyrint:

– Abyrint har, som monitoring agent, hatt en omfattende rolle i arbeidet med etablering og drift av dette prosjektet. Krav til sikkerhet for personell og kontrollrutiner med bruken av bistandsmidlene gjør at alt arbeid i dette landet er kostbart.

– Når UD bruker bistandspenger via private aktører som Abyrint – har UD da noen regler for hvor mye selskapene kan ta ut i fortjeneste?

– I henhold til statens anskaffelsesregelverk («lov og forskrift om offentlige anskaffelser»), foreligger det ingen pålegg om å stille krav eller begrensninger til utbytte i et aksjeselskap som departementet kjøper tjenester fra. Så lenge kontrakter blir inngått etter konkurranse, er det heller ikke vanlig å stille slike krav.

– Ble oppdraget som Abyrint fikk lagt ut på anbud?

– Oppdraget var ute på offentlig anbud i 2013, og Utenriksdepartementet fikk tre tilbud. PwC leverte det beste tilbudet, men kunne ikke levere på grunn av en forverring i sikkerhetssituasjonen. Prosjektet var da i oppstartsfasen, og uten en konsulent på bakken til å gjennomføre opplæringen ville man ikke kunne starte arbeidet. Som et resultat av denne situasjonen valgte to ansatte i PwC å slutte i PwC for å kunne levere på oppdraget, gjennom det nyetablerte selskapet Abyrint. Dette var eneste måte å få gjennomført prosjektet på: Prosjektet hadde ikke latt seg etablere hvis ingen hadde tatt på seg å arbeide inne i hovedstaden.

Abyrint og PwC etablerte et konsortium hvor Abyrint skulle levere på vilkårene til PwC. Kontrakten med Abyrint var en ren videreføring av de delene av PWCs kontrakt som PwC ikke lenger kunne levere. Ettersom PwC opprinnelig vant kontrakten etter en ordinær konkurranse, kunne oppdraget derfor videreføres til Abyrint uten å bli lagt ut på anbud,

– Abyrint har gått med 9,4 millioner kroner i overskudd på ett år, etter alt å dømme med UD som eneste oppdragsgiver. Har dette vært god bruk av bistandspenger?

– Dette har vært et svært krevende prosjekt i svært krevende omgivelser. Resultatet er at det blant annet er laget et etterprøvbart lønnsutbetalingssystem for statlige ansatte, og bedre budsjettering og regnskap i statsapparatet. Norge har fått internasjonal anerkjennelse for å ha gått i bresjen med dette innovative prosjektet, som nå vil bli videreført gjennom Verdensbanken. 

Publisert: 09.12.2015 14:17:18 Sist oppdatert: 10.12.2015 11:43:19