– Det var nok det som overasket oss mest: at kvinnelige givere hadde en så klar preferanse for å gi til jenter og kvinner. Både kvinner og menn ga mest til kategorien «barn», men kvinner ga mye heller til jenter og andre kvinner enn til gutter og menn, sier Maren E. Bachke som er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).
På tampen av fjoråret ble hun ferdig med sin doktorgrad ved Universitet i Ås (NMBU) hvor hun forsket på hvilke preferanser folk har når de gir penger til gode formål i fattige land. Blant annet gjennomført Bachke og kollegaene et større eksperiment hvor 240 studenter fikk 250 kroner og så ble spurt om hvor mye de ville gi til en rekke ulike prosjekter.
Økonomiske eksperimenter er en god metode for å få frem folks reelle preferanser siden de faktisk gir bort ordentlige penger, og ikke bare sier hva de ville ha gjort i en giversituasjon. Totalt ble det gitt 27 380 kroner til bistandsprosjekter som et resultat av dette forskningsprosjektet. Dermed fikk vi både gjort god forskning og gitt til bistandsprosjekter.
Kvinner gir mer, men…
– Vi fant at kvinner ga bort en større andel enn menn. Det var ikke veldig overraskende og i tråd med tidligere studier. I snitt ga kvinner bort 133 kroner, mens menn ga bort 105 kroner. Det er betydelig forskjell, den er såkalt «statistisk signifikant», sier Bachke.
Så kvinner er altså mer gavmilde enn menn. Men studien viser også at de helst vil gi til noen av samme kjønn.
– Kvinner ga nesten 19 kroner mer til jenter enn til gutter, det er også en så stor forskjell. De ga også mer til andre kvinner enn til «gutter». Og minst til kategorien «menn».
Mannlige givere ga, i likhet med kvinnelige givere, mest til «barn». Men i motsetning til kvinnene var de ikke så opptatt av om det var jenter eller gutter som fikk pengene. De var mer opptatt av alder enn av kjønn, men også de gav mer til kvinner enn menn.
– Mannlige givere diskriminerer langt mindre mellom kjønnene enn det kvinnelige gjør, sier Bachke.
– Hvorfor tror det det er sånn?
– Jeg tror det har med at kvinner i større grad enn menn er drevet av medfølelse i giversituasjonen. De fokuserer derfor trolig mer på hvem mottakeren av pengene eller prosjektet er, og føler kanskje en solidaritet med kvinner og jenter i andre land. Menn er mer opptatt av temaet til prosjektet og hvordan bistanden skal virke. De er mindre opptatt av mottakerne, og dermed blir også kjønn på mottakeren mindre viktig for dem i en giversituasjon. Dette er spekulasjoner og vi trenger mer forskning for å forstå forskjellen i motivasjon mellom kvinner og menn i en giversituasjon.
Mest til Afrika
Av studien framgikk det også at giverne hadde klare preferanser på hvor pengene de ga skulle brukes og hva de slags prosjekter de skulle brukes til. Giverne ga mest til prosjekter i Afrika sør for Sahara, minst til prosjekter i Øst-Europa.
Helse og utdanning var de mest populære temaene, særlig blant kvinner. Fredsprosjekter og landsbruksprosjekter var mindre populære.
Med andre ord: Hvis du skal samle inn private penger så vil et helseprosjekt for barn i Afrika sør for Sahara vil trolig få langt mer støtte enn et fredsprosjekt i Øst-Europa som er rettet mot menn.
– En lærdom vi kan trekke av dette er at det er mange gode og viktige prosjekter, for eksempel knyttet til fred, landbruk og handel, som trolig vil få liten støtte fra private givere. Mange slike prosjekter vil nok trenge offentlig støtte for å blir gjennomført, sier Maren E. Bachke.
