– De forsøkte å rekruttere meg to ganger. Første gangen var det for å selge narkotika, den andre gangen var det for å trene meg opp til å bli en av dem. Fordi jeg ikke ville samarbeide truet de med å drepe meg, sier Dylan (16) fra sengekanten i et herberge for immigranter Tapachula i Mexico på grensen til Guatemala. Han hadde flyktet fra kriminelle grupper i hjembyen San Pedro Sula i Honduras. Målet hans var å komme seg til USA.
San Pedro Sula topper statistikken over verdens voldeligste byer, og Honduras er det mest voldelige landet utenfor krigssone. Samtidig er landet USAs hovedbase i Mellom-Amerika, og mottar enorm bistand til politi og militære fra USA. Men volden ser ikke ut til å ta noen ende, situasjonen ligner et land i krig. Derfor blir Dylan og de andre barnemigrantene også kalt «Mellom-Amerikas nye krigsbarn». Mellom januar og august 2014 ble over 50 000 barn tatt av amerikanske grensevakter i forsøket på å krysse grensa til USA.
Den militariserte bananrepublikken
Lenge ble Honduras kalt «bananrepublikken» fordi amerikanske bananselskaper fra slutten av 1800-tallet ikke bare dominerte økonomien, men også politikken. Med unntak av en kort periode (1957-1963) har Honduras vært kontrollert av militære.
Manuel Zelaya, som ble valgt til president i 2006, ville legge an en ny politisk kurs med jordreformer og fordobling av minstelønn. Han ville omgjøre den amerikanske militærflybasen Palmerola til offentlig flyplass, ifølge Latin-Amerikagruppen i Norge (LAG). Honduras har vært dominert av to høyreparti og militære, og dette provoserte makteliten. Zelaya ble avsatt i et militærkupp i 2009. Menneskerettighetssituasjonen er betydelig forverret etter kuppet.
Alexander Main, som forsker på USAs utenrikspolitikk overfor Latin-Amerika og Karibia ved Center for economic and policy research (CEPR), mener Honduras er et godt eksempel på at det pågår en remilitarisering i Latin-Amerika. Først og fremst i Mellom-Amerika.
– Remilitariseringen i Latin-Amerika skjer på tre ulike måter. Det blir mer vanlig å bruke militære i oppgaver som politiet skal ta seg av, det pågår en militarisering av politiet ved at politiet trenes av militære, og tidligere militære ansettes i sivile stillinger i statsapparatet, sier Main.
Når Main snakker om remilitarisering, mener han at militære igjen strammer grepet over kontinentet, slik de gjorde på 80-tallet under diktaturene og borgerkrigene. USA støttet i denne perioden under den kalde krigen militære og interesser på høyresiden mot venstreradikale grupper som gjerne sloss for urfolks og bønders rettigheter.
Militære i gatene
I Honduras er det ikke bare framveksten av kriminelle grupper, «los maras», som forverrer sikkerhetssituasjonen og gjør at tenåringer som Dylan forsøker å emigrere. Ifølge Casa Alianza som jobber med gatebarn, operer sikkerhetsstyrker ikke uvanlig som dødsskvadroner og tar livet av uskyldige barn. Mange blir aldri funnet, og de lir en skjebne som Mellom-Amerikas mange «desaparecidos» (forsvunnede).
I november 2011 begynte regjeringen å sende militære ute i gatene for å bekjempe kriminalitet. I august 2013 ble et nytt militærpoliti for offentlig sikkerhet og orden opprettet. Å bruke militære i oppgaver som tilhører politiet var tidligere forbudt etter grunnloven, slik det er i de fleste land. Men grunnloven ble endret i januar 2014.
– Like etter kuppet i 2009 opphevet USA militærbistanden til Honduras. Men nå er den høyere enn noen gang, det til tross for at mange av de som sto bak kuppet sitter ved makta. Og til tross for at Obama har sagt at det er for mye fokus på sikkerhet i regionen og at han ikke er interessert i å militarisere kampen mot narkotika, forteller Main.
Også lenger sør på kontinentet skjer det en militarisering. Paraguay har som Honduras gjort endringer i grunnloven, og bruker militære for å bekjempe geriljagruppen Ejercito del Pueblo Paraguayo. Ecuadors president Rafael Correa skal ha sagt at et fattig land ikke kan ta seg råd til å ha en hær stående på vent bare til bruk mot en ekstern fare.
Krever stopp av militærbistand
I april 2013 sendte 145 menneskerettighetsorganisasjoner et brev til president Obama og flere presidenter i Mellom-Amerika og Karibia der det ba om at støtten til sikkerhetsstyrkene måtte stoppes fordi «organisasjonene hadde dokumentert en alarmerende økning i vold og menneskerettighetsbrudd.» De trekker fram Honduras som det landet hvor demokratiet lider mest, og støtten går hånd i hånd med drap og alvorlige menneskerettighetsbrudd.
Brevet tar opp en rekke fenomener som de mener har utspring i militarisering, også immigrasjon. «Krigen mot narkotika» har ført til at flere er blitt internt fordrevet og tvinges til å emigrere, står det i brevet. I 2014 var økte antall mellomamerikanske emigranter som ble stoppet på grensen mellom Mexico og USA med 68 prosent
I 2012 krevde 94 amerikanske kongressmedlemmer at bistand til militære og ulike sikkerhetsstyrker i Honduras skulle stanses umiddelbart.
– Noen programmer som støttes av USA, som International Narcotics Control and Law Enforcement (CARSI), framstilles som om de først og fremst vil styrke institusjoner og juridiske reformer i Mellom-Amerika, mens i virkeligheten går store deler av midlene til å støtte sikkerhetsstyrkene, sier Main.
Amnesty kritiserer Plan Colombia
I 2008 opprettet Bush-administrasjonen Merida-initiativet, en samarbeidsavtale som gir trening, utstyr til meksikanske og mellomamerikanske sikkerhetsstyrker. Under president Obama har initiativet ekspandert. Modellen for dette er «Plan Colombia»
Plan Colombia, som i hovedsak går på å styrke politi og militære i Colombia og har mottatt åtte milliarder amerikanske dollar siden den startet i 1999, er heftig kritisert. Amnesty International USA har bedt om total stopp stans av Plan Colombia. «Tortur, massakrere, forsvinninger og drap av sivile foregår i stor skala, og en sammensvergelse mellom væpnede styrker og paramilitære grupper fortsetter den dag i dag», skriver de på hjemmesiden.
Ikke noe land har så mange internt fordrevne som Colombia. Da Plan Colombia var mest aktiv under president Álvaro Uribe (2002-2010), som har sterke bånd til USA og rike jordeiere, ble 2,5 millioner colombianere internt fordrevet. Uribe ønsket å gjøre den interne konflikten i Colombia til en del av en «internasjonal krig mot terror». I dag er Uribe motstander av fredsprosessen i Colombia.
120 kongressmedlemmer fra Uribes periode er blitt etterforsket for samarbeid med paramilitære, og to tidligere paramilitære har også innrømmet tette bånd til Uribe, ifølge HRW.
Avlinger sprøytes med giftstoff
Tumaco ligger ved Stillehavet ved grensen til Ecuador, og ingen steder i Colombia er det så mange internt fordrevne. Stort sett alle som bor i Tumaco er afrocolombianere.
Miguel Angula jobber i en organisasjon for internt fordrevne i Tuamco, og fortalte da jeg besøkte Tumaco i november 2013, at den sterke militariseringen ikke forbedret sikkerheten til lokalbefolkningen. Tvert imot.
– Her har vi ikke statlige institusjoner som skoler og sykehus, men hær, gerilja og kriminelle grupper som kriger om kontroll på sivilbefolkningens bekostning, sa Miguel Angulo.
Å sprøyte kokaavlinger med det farlige sprøytemiddelet glyfosat, er også en del av Plan Colombia. På flyplassen var det flere småfly med amerikanske piloter klar til å ta av. Lokale bønder sa at det sprøytes også der det ikke dyrkes koka, men over hvete-, kakao-, yucca- og risavlinger. Sprøytemiddelet er giftig, og sprøytingen må skje kontroller. Men Nancy Ortiz fra Flyktninghjelpen kunne bekrefte å ha fått dusjer av glyfosat over ser. Sprøyting er en av årsakene til at bønder blir fordrevet fra jorda si.
Flere spesialstyrker
En annen form for militarisering er opprettelsen av ulike spesialstyrker. I 2013 ble et nytt «elitepoliti» startet i Honduras kalt Intelligence Troop and Special Security Group, også TIGRES. Disse har fått trening både fra amerikanske og colombianske militære. De tilhører offisielt politiet, men ser ut og oppfører seg som soldater
Bare fem måneder etter at de 181 spesialtrente «tigrene» hadde begynt å operere, ble 50 suspendert. Det kom fram at under en narkooperasjon stjal flere offiserer og agenter 1,2 millioner dollar, ifølge The School of America Watch (SOA Watch). Organisasjonen overvåker aktivitetene til den amerikanske The School of America, som siden den startet i 1946 har trenet 64 000 latinamerikanske soldater i alt fra forhørsteknikker til skarpskyting. Tidligere president i Panama, Jorge Illueca, skal ha sagt at The School of America har vært den største basen for destabilisering av Latin-Amerika.
Krigen mot narkotika
I 2006 satte Mexicos president Calderon tusener av soldater på oppdraget for å bekjempe narkokartellene i det som ble kalt «krigen mot narkotika». 121 683 personer ble drept i perioden mellom 2006 og 2012 da krigen mot narkotika pågikk, ifølge det meksikanske Instituttet for statistikk og geografi.
Fra desember 2006 til midten av september 2013 hadde den meksikanske menneskerettighets-kommisjonen mottatt 8150 anmeldelser om menneskerettighetsbrudd begått av militære. Bare 38 kom opp i retten. Human Rights Wartch (HRW) mener det skyldes korrupte militære domstoler.
Vitner fra Ayotzinapa-massakren i Guerrero i Mexico i september med 43 bortførte og savnede lærerstudenter, og tre drept på stedet, forteller en annen historie enn myndighetenes offisielle versjon som går ut på at et ordførerpar i samarbeid med narkokartellet Guerreros Unidos og lokalt politi, sto bak drapene: I tillegg til lokalt politi ble de angrepet av godt utrustede spesialstyrker, og det var også militære på stedet.
Militære til sivile jobber
Main trekker fram El Salvador som et annet eksempel på militarisering. Siden 2009 har hæren inntatt El Salvadors gater med mottoet om å beskytte befolkningen. I løpet av 2011 og 2012 begynte presidenten Mauricio Fuenes å ansette militære i strategiske posisjoner som har med sikkerhet å gjøre. Dette er et brudd med en tradisjon siden fredsavtalen i 1992.
Etter at tidligere sjef for hæren, Otto Perez Molina, ble Guatemalas president i 2012, er omtrent 40 prosent av sikkerhetsposisjonen besatt av tidligere militære. Otto Perez Molina var i en periode under borgerkrigen sjef for den guatemalanske hærens intelligensenhet, og skal ha vært delaktig i drap og tortur.
- Men svært få unntak har det ikke vært noen reform eller utskifting av sikkerhetstjenestene i Latin-Amerika siden 80-tallet. Det er urovekkende at alle pengeoverføringene fra USA går til de samme personene som sto bak alvorlige overgrep under borgerkrigene og diktaturene, sier Main.
Samtidig om militariseringen har skjedd, har drap og menneskebrudd økt. I Guatemala blir kun to prosent av alle drap etterforsket, denne straffefriheten preger hele regionen.
Venezuela – det klare fiendebildet
Militærbistanden som ofte begrunnes ut i fra «krigen mot narkotika» har verken ført til færre narkokarteller eller mindre narkotikatrafikk. Fortsatt smugles 90 prosent av all narkotika som havner i USA gjennom Mellom-Amerika og Mexico.
– Milliarder av dollar er gått med, men hva er resultatet? Et stort problem er at en ikke vet på grunn mangelen på evaluering av effektene av denne type bistand, sier Main.
Main mener en viktig årsak kan være en tankegang som henger etter fra den kalde krigen. Å bygge allianser og styrke militære og sikkerhetsstyrker i land som ikke er på god fot med Venezuela, er viktig for USA. Gravejournalist Hector Silva Avalos kom fram til dette etter å ha intervjuet amerikanske kongressmedlemmer. Det stemmer også med dokumenter fra WikiLeaks – Venezuela ses på som en fiende og trussel i dagens USA.
– Å true med Venezuela og andre venstreorienterte regimers økte makt, ser ut for å være en strategi som virker når det gjelder å få støtte i Kongressen for mer penger til sikkerhetstiltak i Latin-Amerika, sier Main.
Beskytter økonomiske interesser
Mange mener økonomisk interesse også spiller inn. De paramilitære styrkene i Colombia har operert for å beskytte rike jordeiere. Og ikke uvanlig har de både samarbeidet med politikere og sikkerhetsstyrker. Private sikkerhetsstyrker brukes i større grad til å beskytte multinasjonale selskaper som ofte er i konflikt med bønder og urfolk i gruve- og dam-prosjekter. I Guatemala har soldater drept urfolk som protesterte mot økonomiske reformer. Bruken av politi og militære til å slå ned på folkelige protester viderefører tradisjoner fra fortidas undertrykkende regimer, ifølge LAG.
– USAs støtte til sikkerhetsstyrker i Latin-Amerika har en lang historie. De har brukt ulike pretekster for tilstedeværelsen, fra å bekjempe venstregrupper og kommunisme under den kalde krigen, til å bekjempe narkokarteller og kriminalitet i dag, sier Main.
