Siden september i fjor har to etterforskere fra Økokrim vært utlånt til UDs sentrale kontrollenhet. De to er fortsatt ansatt i politiet, men har kontor hos UD.
UDs kontrolldirektør Arne Bjørnstad er svært fornøyd med samarbeidet med Økokrim.
– De to etterforskerne vi har fått låne er spesialister på korrupsjon og underslag/bedrageri og de tilfører oss selvfølgelig svært nyttig kompetanse. De vet veldig godt hva de skal se etter når vi har mistanke om penger på avveie og er blant annet svært dyktige i intervjusituasjoner, sier han.
Avhørsteknikk
Bjørnstad forteller at etterforskernes erfaring fra avhør allerede har gitt resultater.
– Det var for eksempel en sak hvor vi hadde mistanke, der måten etterforskeren stilte spørsmål på førte til en rask innrømmelse. Uten hjelpen fra Økokrim tror jeg ikke vi hadde fått den innrømmelsen, sier Bjørnstad.
Kontrolldirektøren forklarer at de også tidligere har hatt en medarbeider med bakgrunn fra Økokrim, noe som viste seg nyttig.
– Vi bruker kunnskapen deres i mange forskjellige typer saker, men særlig der det er mistanke om korrupsjon og underslag. De hjelper oss også med å sortere ut saker som politiet kan ta videre. Og de er ofte med når vi gjør stikkprøvebesøk, sier Bjørnstad.
Bygger kompetanse
– Da jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å bistå Sentral Kontrollenhet svarte jeg ja med en gang. Å bidra til at kontrollen av norske bistandspenger er både viktig og interessant, sier Vibeke Nævdal.
Etterforskeren fra Økokrim har lang erfaring fra politiet og har vært tilknyttet Økokrims enhet for bedrageri og korrupsjon siden 2010.
– Hva er det dere kan, som UD kan ha nytte av?
– Vi kan blant annet bistå med kunnskap om hvilke spor som bør følges og kan en del om hvilke saker som kan lede fram til straff – hvis det er målet. En av grunnene til at vi samarbeider er også at vi ønsker gjensidig kompetansebygging. På den måten vil også Økokrim lettere kunne ta saker hvor det er snakk om misbruk av bistandspenger, sier Nævdal.
KN-sak størst
Nylig offentligjorde kontrollenheten rapporten for siste kvartal i fjor. Den viser at det ble dokumentert mislighold av norske bistandspenger i 20 saker fra september til desember i fjor. Ulike organisasjoner måtte tilbakebetale drøyt 4,3 millioner kroner.
Kirkens Nødhjelp var ansvarlig for den største saken. Organisasjonen måtte på tampen av fjoråret betale tilbake i overkant av 1,3 millioner kroner til UD og Norad. Det var KNs egne kontrollrutiner som avslørte at to ansatte i Etiopia hadde brutt organisasjonens regler for innkjøp. Organisasjonen karakteriserer de ansattes handlemåte som «grov uaktsomhet».
Kommunikasjonssjef Håkon Haugsbø opplyser til Bistandsaktuelt at de to ansatte nå er oppsagt, men at de har gått til sivilt søksmål mot Kirkens Nødhjelp. Han vil derfor foreløpig ikke kommentere saken ytterligere.
Rekordår
2014 var et rekordår for UDs korrupsjonsjegere. Sentral kontrollenhet fikk inn 124 saker til behandling, det er mer enn noe år siden enheten ble opprettet i 2007. Og de avsluttet flere saker enn noen tidligere år: 130 i alt. I 55 saker ble det avslørt mislighold av norske bistandspenger, og totalt ble 8,8 millioner kroner tilbakebetalt til UD i fjor.
– Vi er blitt mer profesjonelle og har organisert oss noe annerledes enn tidligere. Sammen med samarbeidet med Økokrim har det nok bidratt til at vi avsluttet rekordmange saker i fjor, sier Bjørnstad.
72 mill. tilbake
Siden kontrollenheten ble opprettet i 2007, har den fått inn 652 saker. Av disse er 447 nå avsluttet. Totalt er 72 millioner bistandskroner betalt tilbake til UD og den norske statskassen.
– 72 millioner kroner er mye penger, men tross alt under en promille av det Norge har gitt i bistand siden 2007. Skraper dere bare i overflaten?
– Nei. Men det er klart at det er mange saker som aldri blir oppdaget. Og flere av de store budsjettpostene, for eksempel humanitær bistand og støtte til FN, er av forskjellige grunner vanskelig å sjekke. I tillegg kommer en del saker hvor vi har sterke mistanker om mislighold, men ikke finner nok bevis. Vi har også en del saker hvor vi har bevis, men ikke får tilbake penger på grunn av mangler ved rettssystemet i en del land.
For dårlig sjekk
– Hvorfor er det mange saker som aldri blir oppdaget?
– Det er mange ulike grunner til det. Men jeg vil trekke fram to hovedgrunner: at giverne gjør en for dårlig sjekk av sine samarbeidspartnere og at giverne inngår for dårlige avtaler som ikke har strenge nok krav til innsyn i regnskapet til samarbeidspartnerne.
– Det koster jo også en del å drive Sentral kontrollenhet. Lønner dette seg egentlig?
– Uten å ha regnet på det er jeg rimelig sikker på at vi går med «overskudd» i kroner og ører. Men etter min mening er det den preventive effekten av at vi driver kontroll som er viktigst. Hvor mye vi har «spart» på den måten er selvfølgelig vanskelig å si. Men jeg tror det er betydelige beløp, sier kontrolldirektør Arne Bjørnstad.