Amazonas-fondet var den rødgrønne regjeringens store internasjonale miljøsatsing, og satsingen har fått mange lovord internasjonalt. Målet har både vært å redde regnskog å bidra til reduserte utslipp av drivhusgasser.
Klima- og skogprosjektet i Brasil er samtidig Norges største bistandsprogram, og er så langt blitt tilført en kjempesum på 900 millioner dollar fra det norske bistandsbudsjettet.
Fondet, som administreres av en statlig brasiliansk utviklingsbank, er tidligere kritisert for å ha en altfor langsom og omfattende saksbehandling. Blant annet foreslo Høyre, i opposisjon, å redusere utbetalingene til skogprogrammet, fordi milliardbeløp ble stående ubrukt på konto i Brasil.
Les mer:
"Hele verden følger med på Amazonasfondet"
– Norge må legge press på Amazonas-fondet
Men siden har H/Frp-regjeringen lovet å fortsette utbetalingene.
Bistandsaktuelt har nå fått statistikken for utbetalingene fra Amazonas-fondet i fjor – fra utviklingsbanken BNDES i Brasil. Den viser at utbetalingene gjorde et kraftig hopp, fra 30 millioner dollar i 2013 til 63 millioner dollar i fjor. Det er mer enn en dobling av utbetalingene sammenlignet med fjoråret.
Resultatbasert
– Prosjektmengden har vokst gradvis gjennom flere år, og verdien av utbetalingene har økt i takt med dette, sier leder av Amazonas-fondets forvaltningsavdeling Bernardo von Haehling Braune i en e-post til Bistandsaktuelt.
Han viser til at den gjennomsnittlige støtteperioden for prosjektene er på rundt fire år. Samtidig skjer utbetalingene fra fondet gradvis og resultatbasert, i takt med prosjektenes økonomiske behov.
Til sammen 900 millioner regnskogkroner ble betalt fra Norge til Brasil i desember fjor, opplyser Klima- og miljødepartementet. Pengene tas fra bistandsbudsjettet.
Den totale støtten fra fondet, siden starten i 2010, beløper seg til 379 millioner dollar (om lag 2,3 mrd. kroner, gitt en historisk dollarkurs på 6 kroner) fordelt på 69 ulike prosjekter. Omlag 50 prosent av støtten har gått til delstater, 30 prosent til «den tredje sektor» (i hovedsak ikke-statlige organisasjoner) og 14 prosent til statlige institusjoner. I tillegg har også universiteter, kommuner og andre land i Amazonas-området fått økonomisk støtte.
«Positiv trend»
– Tallene Amazonas-fondet kan framvise for fjoråret styrker oss i synet på at det er inne i en klar positiv trend. Fondet blir stadig mer operativt og har stadig mer kapasitet til å drive forvaltning av prosjekter i stor skala, sier leder av Klima- og skogprosjektet i klima- og miljødepartementet Per Fredrik Pharo.
Fondet administreres av den statlige brasilianske utviklingsbanken BNDES, som tidligere primært har bedrevet utlån til utviklingsformål, ikke bistand til miljøvern. Pharo beskriver banken som en robust og vel ansett institusjon, med gode systemer og sterke krav til regnskap og rapporter. Samtidig mener han at det har vært fornuftig at banken har brukt noen år på å bygge opp kompetanse og rutiner innenfor et nytt fagområde.
Lederen av klima- og skogprosjektet opplyser at den samlede summen som er utbetalt fra Norge til Brasil i perioden 2008-2014 ligger på 883 millioner dollar, tilsvarende om lag 5,3 mrd. kroner (gitt en historisk dollarkurs på 6 kroner). Han understreker at pengene er utbetalt på basis av det Brasil faktisk har oppnådd i form av reduksjoner i avskoging i Amazonas.
Restpott
Men av dette er bare omkring 147 millioner dollar utbetalt til prosjekter så langt.
Pharo vektlegger likevel at restpotten på 770 millioner dollar ikke kan betraktes som «ubrukte norske midler», i betydningen at forvalterne i utviklingsbanken BNDES mangler planer for pengebruken. 245 millioner dollar er forpliktet til prosjekter men ikke utbetalt, ytterligere 245 millioner dollar er satt til side til fremtidige forpliktelser knyttet til prosjekter som i dag er under behandling (men ikke juridisk forpliktet), mens 280 millioner dollar er tilgjengelig for nye prosjekter.
– Det viktige er at forpliktelsesgraden i Amazonas-fondet har økt år for år. Mange prosjekter vil ha utbetalinger i flere år framover, sier Pharo.
– Banken er tidligere blitt kritisert for rigide krav og langsom behandling av søknader. Dette har vært vanskelig å takle blant annet for urfolksorganisasjoner?
– Det er både en rimelig og en urimelig kritikk. Den er rimelig på den måten at banken ikke har hatt noen tradisjon for å jobbe med gavebistand og å jobbe overfor små organisasjoner. Den er urimelig i forhold til at banken stiller krav som bidrar til å sikre soliditet i prosjektene og at de stiller krav som vil motvirke svindel og rot, i tråd med Norges nulltoleranse mot korrupsjon i bistand, sier Pharo.
Les også:
- Klima- og skoginitiativet har vært en modig satsing
«Usosial bank styrer Amazonas-fondet»
