Ezequiel Antonio Castanha ble pågrepet i delstaten Para sist helg, som et ledd i en stor politioperasjon som har pågått i seks måneder. Åtte andre er tidligere pågrepet i saken.
Påtalemyndigheten i Brasil omtaler Castanha og hans bande som landets verste avskogere og anslår at de med sin virksomhet har forårsaket miljøødeleggelser for nærmere 40 millioner kroner.
Snauhogst
Skogmafiaen har ifølge politiet tilegnet seg store områder i Amazonas på ulovlig vis, for deretter å snauhogge dem og selge dem som beiteland til kvegfarmere.
– At vi nå har oppløst denne banden, er et vesentlig bidrag til å få kontroll over avskogingen i regionen, sier Luciano Evaristo som leder Brasils miljøinstitutt (IBAMA, ifølge NTB.
Blant de kriminelle handlingene som det påstås at Ezequiel står bak er omfattende ulovlig avskoging langs riksveien BR-163 som Bistandsaktuelt tidligere har skrevet om. Ifølge IBAMA er dette selve kjerneområdet for den illegale avskogingen i Amazonas.
Den påståtte «hogst-baronen» har særlig operert i områdene rundt kommunene Altamira (kjent for arbeidene med det omstridte vannkraftverket Belo Monte) og Novo Progreso. Det var i Novo Progeso han ble pågrepet.
Castanha risikerer opptil 40 års fengsel dersom han blir funnet skyldig etter tiltalen, som lyder på ulovlig skoghogst, forfalskning av dokumenter, hvitvasking og sammensvergelse.
Brasil er et av landene som har kommet lengst i å bruke politi i kampen mot avskogingen. Myndighetene har de siste årene satt av mellom 20 og 30 millioner dollar til jungeloperasjoner mot skogsmafiaen.
– Viktig pågripelse
FN og Interpol mener illegal tømmerhugging står for så mye som 40 prosent av avskogingen i tropisk regnskog. En utfordring med å bekjempe miljø- og skogkriminalitet er at det er svært gode utsikter til rask profitt, og liten risiko for å bli straffet.
Norge har siden 2008 støttet arbeidet med å bevare den brasilianske regnskogen med over 5,5 milliarder kroner, som et ledd i kampen mot klimaendringene. En del av den norske støtten går til bekjempelse av skogkriminalitet, blant annet med støtte til Interpol.
- Les også: I krig mot skogmafiaen
Bistandsaktuelt har tidligere skrevet om arbeidet mot ulovlig tømmerhogst i Amazonas, og Interpol-ledede aksjoner der det ble beslaglagt 2000 lastebil-lass med ulovlig hugget tømmer med en markedsverdi på minst 8 millioner dollar og at norske bistandsmidler bidro til at ulovlig tømmer for 48 millioner dollar ble beslaglagt. Nå sier Klima- og miljøminister Tine Sundtoft at pågripelsen i Brasil er svært viktig for arbeidet for å bevare regnskogen:
– Pågripelsen i Brasil er svært viktig for arbeidet med å redusere ulovlig hogst. Det er nettopp slike konkrete tiltak for å håndheve lovverk som gjør Brasil verdensledende i kampen for å redusere avskoging.
– Det er helt avgjørende å bekjempe ulovlig hogst hvis vi skal redde Amazonas. FN og Interpol mener illegal tømmerhugging står for så mye som 40 prosent av avskogingen i tropisk regnskog. Gjennom vår klima- og skogsatsing tar vi skogkriminalitet på alvor, og trapper opp innsatsen i årene framover. Det er satt av 1,5 regnskogmilliarder til sivilt samfunn de neste årene, der tiltak mot skogkriminalitet vil ha høy prioritet, sier Sundtoft.
Framgang
Ifølge brasilianske myndigheter er det gjort stor framgang i kampen mot ulovlig hogst i regnskogen de siste årene.
Fra august 2013 til juli 2014 forsvant det rett nok nesten 5000 kvadratkilometer regnskog som et resultat av ulovlig hogst, men dette var likevel noe av det laveste noensinne registrert i Amazonas.
Norges største bistandssatsing er skogsatsingen i Brasil. Tidligere er den kritisert for sendrektig byråkrati, men nå har Den brasilianske utviklingsbanken BNDES, som forvalter de norske skogmilliardene, fått opp farten. Nærmere en halv milliard kroner ble utbetalt til regnskogprosjekter i Amazonas i fjor, viser nye tall. Det er en dobling sammenlignet med året før.
Les også: «Hele verden følger med på Amazonasfondet»
Amazonas-fondet var den rødgrønne regjeringens store internasjonale miljøsatsing, og den har høstet mange lovord internasjonalt. Målet har både vært å redde regnskog å bidra til reduserte utslipp av drivhusgasser.
