– Jeg stemmer for aller første gang. Jeg har vært så spent på denne dagen. Nå er jeg bare glad, sier Myo Su Wai (19) til Bistandsaktuelt etter å ha avgitt sine stemmer til parlamentsvalget.
Sammen med foreldrene og bestemoren har hun kommet til barneskole nr. 3 i Bahan Township i Yangon. Klokka har så vidt passert 06:00 søndag 8. november 2015. Over Shwe Taung Gyar Street er sola i ferd med å titte frem. Allerede før portene åpnet var det kø utenfor stemmelokalet.
– Jeg er utrolig glad for muligheten til å velge min egen leder. Jeg er helt andektig for dette valget og tror Burma blir et bedre land dersom partiet man velger eller personen man velger, faktisk også får makten. Jeg stemmer fordi hver stemme teller, og fordi jeg vil bidra, sier Myo Suu Wai:
– Jeg stemte NLD. Det var mitt valg.
Totalt kaos
Også lederen 19-åringen ønsker seg ankom barneskole nr. 3 i fasjonable Golden Valley denne morgenen. Med et enormt presseoppbud, kom Aung San Suu Kyi til stemmelokalet i sin sølvgrå Pajero, med livvakter og en entusiastisk fanskare. Paradoksalt nok, men kanskje ikke overraskende, var det flere pressefolk enn velgere tilstede. Da landets store demokratihelt skred ut av bilen oppstod det totale kaos, en farlig trengsel, og det er nesten utrolig at hun i det hele tatt fikk lov av sine sikkerhetsfolk å gå ut av bilen.
Men fredsprisvinneren skred gjennom flokken av medieulver - forbi det nyopprettede «valgpolitiet», noen NLD-tilhengere med Iphone-kameraet hevet - og inn for å avlegge sin stemme i Myanmars historiske valg. I stemmelokalet var hun bare en kort stund, før hun forsvant samme vei ut igjen, uten å si et ord. National League for Democracy (NLD) skalvære svært redd for at landets valgkommisjon (UEC) skal anklage dem for å bryte valgloven. Ingen partier har ytret seg offentlig siden torsdag kveld, slik loven sier.
I borggården finner vi forfatter Bertil Lintner etter at Aung San Suu Kyi har forlatt stemmelokalet. Den svenske journalisten og forfatteren har i et intervju med Bistandsaktuelt uttrykt at valget ikke vil føre til reelle forandringer i Myanmar. Han er likevel oppglødd når vi spør hva han tenker om valgdagen:
– Det historiske med denne dagen er at folk for første gang virkelig kan vise hva de egentlig vil. Det vi er vitne til her er folkets vilje. Det er flott, sier Lintner.
Et bilde for omverdenen
Litt bortenfor, mellom asiatiske, europeiske medier og internasjonale nyhetsbyråer holder Aung Zaw hoff. Redaktøren for det anerkjente tidskriftet Irrawaddy sier til Bistandsaktuelt at det viktige valget i Myanmar sannsynligvis vil gå rolig for seg. Men:
– Her i Golden Valley hvor de rike bor, går dette greit. Hundrevis av journalister har kommet hit på grunn av the lady. Her er det valgobservatører og god sikkerhet; et godt bilde å presentere for omverdenen av valget i Myanmar, sier Aung Zaw.
– Jeg har ikke oversikt nå om hvordan valget har vært i andre deler av landet, men Yangon er en liten by. De etniske områdene burde få mer oppmerksomhet, sier Aung Zaw og uttrykker bekymring for hvordan det vil gå i andre områder av landet, der det den siste tiden har vært regelrett krig mellom Tatmadaw og ulike etniske fraksjoner.
Aung Zaw peker på at det er mye større sjanse for valgfusk og manipulasjon i de etniske områdene. I tillegg er han også bekymret for perioden etter valget, frem til parlamentet skal innsettes på nyåret. Da kan det bli urolig, sier han.
– Samtidig er det viktig å se det positive i at Aung San Suu Kyi var her og stemte. Men enda viktigere er det at det burmesiske folk for første gang på flere tiår, i dag har kunnet går til valgurnene, sier Irrawaddy-redaktøren:
– Og det gjorde de uten å føle frykt.
– Det er enormt viktig, for de har levd i et mørke under et militært diktatur gjennom en årrekke. Det er nettopp derfor mange i dag føler en glede ved å komme hit og stemme på Aung San Suu Kyi og NLD. De stemmer for en forandring i Burma.
Over presidenten
Tidligere denne uken talte Aung San Suu Kyi for internasjonale medier i sitt hjem i University Avenue i Yangon. Det var en selvsikker leder av National League for Democracy (NLD) som oppsummerte to måneders intens valgkamp og overrasket mange med sin hardtslående retorikk.
– Jeg kommer til å være over presidenten, sa opposisjonslederen, som selv ikke kan bli president fordi grunnloven hindrer det.
Hun benyttet samtidig anledningen til å peke på en rekke utfordringer i forbindelse med valget, og sa at hun fryktet fusk.
Får opposisjonspartiet NLD 40 prosent av stemmene? Eller 66? Hva med de etniske områdene? Trenger militærpartiet USDP 26 prosent av de stemmene som er på valg, for å kunne danne regjering, eller klarer de å beholde makten med mindre. Klarer partiet i det hele tatt å trekke mer enn 6 prosent av stemmene. Og Hvordan vil militæret reagere dersom NLD tar en overveldende valgseier?
Analyser
Det har ikke manglet på ulike analyser av mulige utfall på søndagens valg i burmesisk og internasjonal presse. Men det store spørsmålet alle her stiller seg er uansett: «Vil valget bli gjennomført fritt og rettferdig?». Myanmar Times har snakket med en rekke analytikere med ulike meninger, men den kanskje tydeligste av de avisen snakket med i forkant av valget var en tidligere britisk ambassadør som nå er redaktør av Network Myanmar. Til avisen uttalte Derek Tompkin:
«Den harde politiske realiteten er, uavhengig av valget, at Tatmadaws interesser ganske sikkert vil vinne over Aung San Suu Kyis».
Som Bistandsaktuelt tidligere har skrevet, er ikke opposisjonslederen selv enig i den analysen. Da en selvsikker NLD-leder snakket til pressen fra sitt hjem i University Avenue tidligere i uken, var hun soleklar på at NLD skulle vinne valget, og at hun skulle stå over prsidenten, og ta alle de viktige avgjørelsene:
– Vi har lagt planer for hvordan vi kan styre dersom vi får majoriteten av velgerne. Jeg vil ta alle de riktige og viktige beslutningene. Jeg kommer til å være over presidenten, sa opposisjonslederen.
Oppsiktsvekkende
– Det var vel en ganske negativ oppsummering av valgprosessen så langt, sier Human Rights Watch´ David Mathieson, om Aung San Suu Kyis siste offentlige opptreden før valget.
Han mener det er oppsiktsvekkende at opposisjonslederen uttalte at hennes rolle, dersom NLD skulle få et flertall i parlamentet, kom til å være «over presidenten». At det er hun, og ikke presidenten, som skal ta «alle de riktige og viktige beslutningene».
– For meg høres dette utsagnet ganske udemokratisk ut, sier Mathieson til Bistandsaktuelt.
Han forteller at opposisjonslederen fikk det samme spørsmålet igjen og igjen, stilt på forskjellig måter fra ulike journalister.
– Også gjentok hun det oppsiktsvekkende svaret igjen og igjen: At det viktige nå var å gjennomføre valget, at NLD forhåpentligvis skulle vinne, og at NLD da skulle få en regjering på plass, og at hennes rolle i dette ville være å stå over presidenten. Det var en veldig direkte og konsistent beskjed hun kom med, sier en tydelig overrasket HRW-forsker når Bistandsaktuelt møter ham rett utenfor huset i University Avenue.
Han sier at NLD-lederen avviste en rekke spørsmål om etniske motsetninger, Rohingya-muslimene og Ma Ba Thas ultranasjonalistiske rolle i Myanmar det siste året.
– Egentlig avviste hun jo alle disse spørsmålene, og svarte «disse tingene dere her spør om, vil være borte fra dette landet om ett år», forteller Mathieson.
– Men hva tenker du om det hun sa om militærets kontroll av 25 prosent av setene i parlamentet?
– Det var jo også et sterkt budskap: Når hun sier «ingen murstein er umulig å knuse. Spesielt ikke en som er laget av mennesker». Det viste et veldig optimistisk perspektiv på hvordan hun ser på fremtiden.
Mathieson tror at selve valget vil gå relativt rolig for seg, men er mer bekymret for den såkalte overgangsperioden frem til parlamentet settes og en president skal velges.
– Jeg det kan bli ganske urolig. Det er en lang rekke hendelser frem til president velges i mars neste år. Dét kan bli stygt og det må det internasjonale samfunnet se opp for, sier Mathieson.
Stemmer for forandring
Det er formulert en lang rekke bekymringspunkter i forbindelse med gjennomføringen av valget: At store velgermasser utelukkes, at velgerlistene er ufullstendige, samt fysisk og psykisk press. Disse toppes med det mer grunnleggende udemokratiske ved at militæret kontrollerer 25 prosent av setene i parlamentet, og at forsvarssjefen kan utpeke ministeren i tre av landets viktigste departementer.
Likevel beskrives søndagens parlamentsvalg i Myanmar som historisk, og det var en enorm optimisme å spore blant velgere på barneskole nr. 3 i bydelen Insein søndag formiddag. «Vi stemmer for forandring» var budskapet fra en rekke velgere vi snakket med mot anonymitet i den lange køen inn til selve stemmelokalet.
– Dette er en stor dag. Vi skal vinne og demokratiet skal seire. Dette valget vil føre til store forandringer i Burma, sier en.
Men ikke alle deler den optimismen. På vei ut av barneskole nr. 16 i Hlaing Thar Yar Township litt utenfor byen, blir Bistandsaktuelt innhentet av U Tun Tun (35). Han sier han har noe å fortelle. Vi beveger oss 500 meter fra valglokalet, fordi Union Election Comission (UEC) har satt dette som grense for mediene for å gjøre intervjuer på valgdagen.
Fikk ikke stemme
Som Bistandsaktuelt tidligere har skrevet har det vært bekymring om velgerlistene til 2015-valget, og lederen for valgkommisjonen har også vært ute og sagt at han ikke kan garantere at mer enn 30 prosent av listene er korrekte. Dette kommer i tillegg til de om lag tre millionene som ikke får stemme fordi de er bosatt i etniske konfliktområder, eller fordi de ikke har id-kort - som Rohingyaene.
- Les også: Myanmars «ikke-eksisterende» folk
– Jeg fikk ikke stemme, hevder U Tun Tun.
– Jeg forsøkte meg, men ble avvist da jeg kom til stemmelokalet. Og det gjelder ikke bare meg. Minst tusen andre i Hlaing Thar Yar har heller ikke fått stemme.
Mens vi står der stimler flere nysgjerrige sammen rundt oss. En etter en bekrefter de samme historie. Da velgerlistene først ble publisert for noen uker siden påpekte de dette overfor lokale myndigheter.
– Ingen gjorde noe med det. Og da jeg forsøkte å gå til stemmelokalet i dag, fikk jeg bare beskjed om at siden navnet mitt ikke stod på listen, fikk jeg heller ikke stemme, forteller en av de andre som har kommet til, 33 år gamle Kyaw Kyaw Win:
– Jeg er enormt skuffet fordi jeg ikke fikk stemme.
Vi spør de som står rundt oss: Hvem ville dere stemt på dersom de fikk delta?
– Suu, sier de en etter en. Navnet nevnes 16 ganger.
Om historien de forteller er sann, betyr dét at 10 prosent ikke har fått gjort sin borgerplikt i området som hovedsakelig er bebodd av migrantarbeidere fra andre deler av Myanmar. En miks av ulike etnisiteter fra Chan og Kachin, men også mange Bamaner, eller burmesere.
– Jeg er burmeser, sier U Tun Tun og viser frem identitetspapirene sine.
Han ser ut som et stort spørsmålstegn, og henviser sannsynligvis til de mange etniske og religiøse konfliktene der Rohingya-folket kanskje er det beste eksempelet på en gruppe som er utestengt fra valget:
– Hvorfor får jeg ikke stemme da? spør tobarnsfaren som lever av å selge betel-nøtter.
Det blir en liten diskusjon når Bistandsaktuelt spør om de har tenkt å gjøre noe med at de ikke fikk stemme.
– Vi ville gjerne sendt en klage, men vi vet ikke hvordan vi gjør det. Jeg gledet meg til å delta i en politisk forandring, men nå er jeg bare trist, sier U Tun Tun.
Rett overfor barneskole nr. 16 i Hlaing Thar Yar sitter Ko Thein Oo. Den 40 år gamle skredderen har utsikt mot stemmelokalet og forteller at det har vært sparsomt med velgere der. Han sier han har sittet og jobbet på symaskinen der hele dagen.
– Nesten ingen fra mitt nabolag har stemt. Og det har ikke jeg heller, for navnet mitt står ikke på listene, sier Ko Thein Oo stille.
– Om jeg hadde fått lov, ville jeg stemt på NLD. Det er trist at jeg ikke fikk stemt, men jeg tror ikke valget vil endre noe.
- Les også: Valget i Myanmar for dummies
