Steve Dennis var en av fire hjelpearbeidere i Flyktninghjelpen som ble kidnappet i Dadaab i slutten av juni 2012. De ble reddet fire dager senere. Kidnappingen skjedde i forbindelse med at daværende generalsekretær i Flykningshjelpen, Elisabeth Rasmusson, besøkte leiren for somaliske flyktninger i Nord-Kenya.
- (les alle artikler om saken i høyre kolonne)
I sitt innledningsforedrag onsdag sa Flyktninghjelpens advokat, Grethe Lillian Gullhaug, at det første erstatningskravet, som ble lagt fram i mai, var på 12,3 millioner kroner.
– De høye kravene er grunnen til at vi ikke har kommet fram til en minnelig forlik, sa Flyktninghjelpens advokat Grethe Lillian Gullhaug. I retten sa hun at Flyktninghjelpen tidligere hadde tilbudt Dennis 4,5 millioner kroner, inkludert en million kroner som allerede er utbetalt av forsikringsselskapet.
– Vårt tilbud om forlik innebar et forslag om en utbetaling som er høyere enn hva man kunne forventet. Flyktninghjelpen har vært villig til å tilby 4,5 million kroner, som inkluderer en million allerede utbetalt fra forsikringsselskapet, sa Gullhaug.
Nekter for uaktsomhet
Hun mente at Dennis ville ikke godta forlik uten en offentlig innrømmelse av «grov uaktsomhet» fra Flyktninghjelpens side.
Organisasjonen sier de har vært innstilt på å gå ut med en uttalelse hvor de erkjenner svakheter knyttet til hendelsen, men de ville ikke erkjenne uaktsomhet eller grov uaktsomhet som en del av en slik uttalelse.
På rettens første dag rettet hjelpearbeiderens advokat, Knut Hurum sterk kritikk mot Flyktninghjelpen for manglende sikkerhetsrutiner både før, under og etter besøket til Flyktninghjelpens daværende generalsekretær i flyktningleiren Dadaab.
–Inkompetanse på sjeldent høyt nivå, sa advokat Hurum.
Flyktninghjelpen bestrider ikke at «forhold i gjennomføringen av besøket kunne ha vært gjort på en bedre måte». Deres prosessfullmektig sa at organisasjonen har tatt selvkritikk på noen av punktene og gjort flere forbedringer når det gjelder sikkerhet, både i Dadaab og ved andre utsatte steder. Men Flyktninghjelpen bestrider Dennis påstand om at de har sviktet på en måte som gir dem erstatningsansvar.
Flyktninghjelpens advokat mente at de gjennom dokumenter og vitneprov vil kunne vise at avgjørelsene som ble fattet både før og etter kidnapping var gjort på et faglig forsvarlig grunnlag, tross svakheter.
I sitt innlegg sa Gullhaug at sikkerhetssituasjonen i Dadaab i Nord-Kenya hadde forverret seg høsten 2011 etter at kenyanske styrker sluttet seg til krigen mot al-Shabaab-opprørerne i det sørlige Somalia.
Et stridspunkt i saken er avgjørelsen fattet av ledelsen i Flyktninghjelpen om å bryte egne sikkerhetsrutiner og ikke ta med seg væpnet eskorte med kenyansk politikk, når deres bilkolonne på tre biler skulle forflyttet seg i de forskjellige leirene. Gullhaug påpekte at både FN og Flyktninghjelpens stab i Dadaab (inkludert Dennis) hadde rapportert at bruk av veibomber mot både kenyansk politi, og etter hvert mot FN-biler var en økende fare. Hun mener Flyktninghjelpen hadde fokus på kidnappinger, men at på den aktuelle dagen ble faren for veibomber vurdert som større enn faren for kidnapping.
De hadde vært to veibombeangrep i leieren i de to ukene før generalsekretærbesøket, mens det hadde ikke vært noen kidnappinger siden oktober 2011.
Erstatningskravet
Den tidligere hjelpearbeiderens advokat, Knut Hurum, sa i retten tirsdag at de ville ikke binde seg til et konkret erstatningsbeløp, men i åpningsinnlegget, la han fram ulike modeller for kompensasjon, samtidig som han mente at tapet til Dennis må anslås i dollar. Summen det ble hentydet til varierer i forhold til når beregningen ble gjort, ettersom verdien på den norske kronen har falt dramatisk siste året. I beregningen er det også tatt med at Dennis ikke mottar norske trygdeytelser.
Han mente Flyktninghjelpen har vanskeliggjort arbeidet med å skaffe relevant informasjon. Av to forsikringsselskap og to psykologer er den satt til å være mellom 25 prosent og 34 prosent.
Advokat Knut Helge Hurum understreket at Dennis både fikk en fysisk skade i låret under angrepet og at han senere blitt diagnostisert med post-traumatisk-stress syndrom. Han mener angrepet og bortføringen i Dadaab satte en stopper for hans klients karriere som bistandsarbeider.
– Det ligger en varig sårbarhet som kan slå ut på et senere tidspunkt, forklarte han retten.
Tirsdag var første gang størrelsesordenen på en eventuell erstatning ble offentlig kjent. Samtidig var beløpet ikke spesielt konkret. Det ble vist til lønn i fem år, ulike former for kompensasjon og kostnadene ved omskolering for å kunne velge en ny karrierevei.
Saksøker understreket også villighet til å diskutere størrelsesordenen på beløpet.
Flyktninghjelpens advokat tegnet onsdag et større bilde av erstatningsstriden. Samtidig påpekte hun at Tingrettens avgjørelse ville kunne få konsekvenser utover denne saken.
– Risikobildet er så uforutsigbart i områder som Dadaab og vi advarer mot å sette terskelen for uaktsomhet for lavt, sa Gullhaug. Hun mente at andre organisasjoner som Leger uten grenser og Røde Kors vil kunne vegre seg mot å gå inn i kriseområder dersom de risikerer å bli møtt med anklager om at de ikke sikrer sine ansatte godt nok.
Dommer Lena Skjold Rafoss gav i sin innledning tirsdag uttrykk for at hun mener saken er egnet for å finne en minnelig løsning. Partene har tidligere møtt til megling, uten at de kom til enighet.
18 vitner skal føres i saken som vil vare en uke.
