«Refser norsk Syria-bistand», lød overskriften i VG tirsdag morgen. Men refserne, hvis et britisk evalueringsteam kan kalles det, ble selv refset under rapport-presentasjonen på et seminar i Norad tirsdag.
Rapporten tar i for liten grad hensyn til at bistanden skjer innenfor en politisk kontekst, både hjemme og ute, understreket flere paneldeltakere. Evalueringen er utført av konsulentfirmaet IOD Parc på oppdrag fra Norads evalueringsavdeling.
– Når evalueringsrapporten etterlyser mer strategiske føringer, men samtidig mindre politisering, så er det lett å si, men vanskelig i virkeligheten. Hvis nødhjelpsinnsats skal bli gjenstand for en bred demokratisk prosess, vil resultatet trolig føre til enda flere og for mange mål, sa leder i utenrikskomiteen Anniken Huitfeldt.
Norsk Syria-bistand: Fleksibel, men uten klare mål
Nei til detaljstyring
Utenrikskomiteens leder mente få egeninteresser, korte beslutningsveier og få politiske føringer var en ubetinget styrke ved den norske modellen.
– Stortingets føringer har blant annet handlet om stikkordene helse og utdanning. Det er neppe klokt å involvere oss politikere i en enda sterkere detaljkontroll av nødhjelpsinnsatsen. På dette området vil jeg heller fastholde at det ikke bør være for mange føringer, sa Huitfeldt.
Statssekretær i Utenriksdepartementet Tore Hattrem startet med å understreke konteksten.
– Bistanden fungerer ikke i et vakuum. Det skjer innenfor rammene av en politisk diskusjon i det offentlige rom, ikke minst på Stortinget. I dette ligger det også mange føringer. En evaluering kan kritisere en mangel på politiske føringer, men den er da også nødt til å ta dette med i vurderingen, sa Hattrem.
Han viste også til at hjelpeinnsatsen har foregått i et land som har vært i en brutal krig siden 2011.
– Dette er en krig som er så omfattende at den har satt hele det internasjonale humanitære apparatet på prøve, sa Hattrem.
"Umulig å forutse"
Han viste til behovet for rask innsats for å lindre nød og til å yte nødhjelp på en måte som tilpasser seg utviklingen underveis.
– Utviklingen i denne konflikten var det umulig å forutse eller planlegge for. Rask respons og fleksibilitet har vært helt avgjørende, sa han.
Statssekretæren vektla i sitt innlegg at det var mulige motsetninger mellom de positive funnene, som gir Norge kreditt for å være fleksibel, rask og handlekraftig og det å ha tydelige politiske føringer, med forutsigbarhet og sporbar dokumentasjon.
– Situasjonen har vært for dynamisk til at det har vært lurt å ha et overordnet strategisk dokument. Men tiden kan være inne for å ha tydeligere føringer. Vi innser at krisen vil vare lenge, sa Hattrem.
Roste norsk risikovilje
Også Redd Barnas programsjef Nora Ingdal vektla verdien av at Norge har en ubyråkratisk tilnærming. Hun trakk fram norsk støtte til Redd Barnas arbeid med utdanning inne i Syria som et eksempel på handlekraft og risikovillighet.
– Dette tok vi opp med Utenriksdepartementet høsten 2012. Vi ønsket å få til en utdanningsinnsats for barn inne i Syria. På dette tidspunktet var det ingen andre som ville være med på det, men i ettertid har også andre bistandsgivere kommet på banen, fortalte Ingdal.
Behov for føringer
Norsk Folkehjelps tidligere leder Liv Tørres var den eneste eksterne deltaker i panelet som ga klar støtte til evalueringens etterlysning av en overordnet politisk strategi bak innsatsen.
– Det er fullt mulig å ivareta handlekraft og fleksibilitet, samtidig som man har en overordnet strategi som legger noen føringer, sa Tørres.
Hun mente blant annet at det var behov for føringer knyttet til hvilken type partnere Norge burde støtte. Tørres etterlyste en tydeligere satsing på styrking av lokale partnere i mottakerland.
Her er evalueringsrapporten: www.norad.no/evaluering
