Valget i Myanmar: «En god og en dårlig nyhet»

Myanmars State Councellor Aung San Suu Kyis parti National League for Democracy (NLD) sier det har var vunnet en overlegen seier, men offisielle og fullstendige valgresultater ventes først om noen dager. Søndagens parlamentsvalg var det andre siden landet la militærstyret bak seg i 2011.

Både Aung San Suu Kyi og sittende president U Win Myint, NLDs leder og nestleder, er gjenvalgt i sine valgkretser, ifølge Irrawaddy.

NLD-talsmann Thandar Aye påpeker overfor nettavisen at Aung San Suu Kyi fikk 60 000 stemmer, om lag 10 000 flere enn hun fikk i 2015-valget. Til sammenligning fikk kandidaten fra «militærpartiet» Union Solidarity and Development Party (USDP) rundt 11 000 stemmer i NLD-lederens valgkrets.

Ifølge Irrawaddys oversikt har NLD nærmest gjort rent bord i de burmanske områdene, men må altså ha minst 322 seter i parlamentet for å kunne danne regjering. Valgkommisjonen har ikke offentliggjort de endelige resultatene.

Et godt NLD-valg i etniske områder

Det er essensielt for fredsprosessen i det konflikthejede landet at etniske minoriteter føler seg representert. Bistandsaktuelt har tidligere omtalt at en rekke kandidater ble utestengt, samt at det ikke ville bli gjennomført valg i konflikområder. Ifølge valgkommisjonen (UEC) påvirket kanselleringene 56 av landets 330 townships, inkludert 23 i Shan og 11 i Rakhine. 

Valglokalene var stengt i mange etniske områder av «sikkerhetsårsaker», og de rundt 600 000 rohingyaene i Myanmar fikk ikke lov til å stemme.

At NLD har gjort et godt valg også i minoritetsområder, tross massiv NLD-kritikk før valget, kan tyde på at velgerne ikke har tilitt til etniske partier.

• Les også: Er «Mor Suu» den rette til å lede Myanmar mot nye framskritt?

NLD-talsmann Myo Nyunt sier at informasjon partiet har hentet inn over hele landet, tilsier at NLD har vunnet med overlegen margin. I så fall kan Aung San Suu Kyi beholde sin stilling som State Councellor, eller regjeringssjef.

– Vi vinner ikke bare de 322 setene vi trenger for å danne regjering, men vi forventer også å slå rekorden fra 2015 på 390 seter, sier Nyunt.

NLD vant overlegent også for fem år siden, men ble av grunnloven tvunget inn i en maktdelingsavtale med landets militære, som styrer tre av de viktigste departementene og har hevd på en fjerdedel av plassene i parlamentet.

Burma Campaign UK: En god og en dårlig nyhet

– Som forventet har NLD vunnet en overveldende seier, men dette valget var verken fritt eller rettferdig, sier direktør i Burma Campaign UK Mark Farmaner.

Han påpeker at en rekke etniske grupper, inkludert rohingya-minoriteten ikke fikk stemme – og hevder NLD har brukt statlige medier som propagandakanal.

– Koronarestriksjoner har gjort valgkampen vanskelig for opposisjonspartier. En del av befolkningen har sett en positiv utvikling de siste årene, blant annet med tilgang på strøm og annen essensiell infrastruktur. NLD har blitt belønnet for dette.

Farmaner mener den gode nyheten i valget er at «militærpartiet» har fått mindre oppslutning enn ved 2015-valget.

– Den dårlige nyheten er at National League for Democracy ikke er bedre enn militæret når det kommer til en del menneskerettighetsspørsmål.

Svenska Burmakomittén: Frykter økt spenning

– NLD styrker sin posisjon ytterligere, sier Kristina Jelmin, daglig leder i Svenska Burmakommittén til Bistandsaktuelt.

Hun påpeker at det i forkant av valget var store forventninger til at partier fra minoritetsområder ville lykkes, men at dét håpet nå svinner hen

– For NLD vinner også stort i minoritetsområder, sier Jelmin.

Hun mener NLDs valgskred vil føre til at mange ikke vil bli representert i den nasjonale politikken, sier det kan bidra til at mange vil føle på en håpløshet

– Problemet forsterkes ved at valget ble avlyst i mange minoritetsområder.

Burmakomitté-lederen sier det politiske ordskiftet i Myanmar i stor grad vil ligne på det vi har sett de siste fem årene, om valgresultatet blir slik det nå er ut.

– Vi vil få se samme politikk, uten meningsfulle forhandlinger om fred og økt lokal innflytelse. Dersom mange føler seg ekskludert fra den politiske prosessen, kan det føre til økt spenning og konflikter, sier Jelmin.